«Selv om man skal dø, kan man da være godt være pent kledd». Slik lyder det underliggende budskapet i en reklamefilm fra det canadiske motefirmaet La Maison Simons. ifølge Kristeligt Dagblad.

37 år gamle Jennyfer Hatch led av den sjeldne bindevevssykdommen Ehlers-Danlos. Reklamefilmen slutter med selskapets slagord «All is Beauty» – alt er skjønnhet, skriver Dagen.

Filmen ble publisert etter at Hatch hadde avsluttet livet sitt.

– Selv nå, når jeg søker å ende livet mitt med alt dets smerte, og i disse siste stundene, er det stadig så mye skjønnhet, sa hun i reklamen.

Avviser at det var reklame

Sjefen for La Maison Simons, Peter Simons, avviser at dette dreide seg om reklame.

– Det er åpenbart ikke en reklamekampanje, sa han ifølge National Post.

I stedet fremholdt han at selskapet ønsket å benytte sitt «privilegium» for å fremme «menneskelig kontakt» og «tøff skjønnhet».

– Jeg mener vi oppriktig tror at selskaper har et ansvar for å delta i fellesskap og hjelpe til med å bygge fellesskapene som vi ønsker å leve i i morgen og overlate til barna våre, sa han.

National Post skriver også at sykdommen til Hatch ikke ble nevnt i filmen, hvor en av undertitlene lød slik:

«The most beautiful exit»

Det at filmen ble spilt inn på Vancouver Island er påfallende. Denne øya er nemlig området hvor flest velger assistert selvmord.

About 7.5 per cent of deaths on the island are now due to medically assisted death.

– En sivilisasjon som tillater eutanasi, mister retten til å bli respektert

Hatch etterlyste flere ganger behandling for sykdommen, men fikk liten hjelp fra helsevesenet. Daily Mail skriver at Hatch i et intervju i juni sa hun hadde gitt opp. Det var lettere å velge døden enn å fortsette kampen for livet

She gives the harrowing conclusion that it was ‘far easier to let go than keep fighting’.

Reklamen har utløst sterke protester og er blitt fjernet fra Youtube og fra selskapets nettsider. Men internett  glemmer aldri, så ved et enkelt søk finner man den.

– Å fremstille noe som handler om legehjelp til å dø som noe rent og vakkert, og å gjøre det til en del av et fritt valg i en forbrukerkultur, er etter mitt syn dypt problematisk, sier Esther Ignagni, professor i handicapstudier ved Toronto Metropolitan University ifølge Kristeligt Dagblad.

Den amerikanske kommentatoren Ian Miles Cheong anklager klesprodusenten for å utnytte selvmord for å promotere sine egne produkter.

Canadian clothes retailer Simons is actually using suicide to market their products.

No, this isn’t made up. It’s part of a sweeping effort to introduce medically assisted suicide as a treatment for mental illness, PTSD and even children with defects in Canada. pic.twitter.com/LdTH8fLq9I

— Ian Miles Cheong (@stillgray) November 27, 2022

Tidobling på fem år

Canada har antakelig verdens mest liberale dødshjelplov, og antallet canadiere som velger assistert selvmord er tidoblet på fem år.

I 2016 gjorde 1.018 dette. I 2021 var antallet økt til 10.064, ifølge den offisielle statistikken. Det utgjør tre prosent av alle dødsfall i landet i fjor.

Aktiv dødshjelp støttes av mange i Canada. Organisasjonen Dying With Dignity mener praksisen er «drevet av medfølelse, for å ende lidelse og diskriminering, og av ønske om personlig autonomi».

Kritikere mener imidlertid at det mangler nødvendige sikkerhetsmekanismer. Man er særlig bekymret for at dette devaluerer menneskeverdet til mennesker med funksjonsnedsettelse og presser leger og annet helsepersonell til å foreslå dødshjelp som løsning for mennesker som ellers ikke hadde vurdert dette, skriver Dagen.

Tim Stainton, direktør for Canadian Institute for Inclusion and Citizenship ved University of British Columbia, har beskrevet Canadas lovgivning som «trolig den største eksistensielle trusselen mot funksjonshemmede mennesker siden nazistenes program i Tyskland på 1930-tallet».

Ross Douthat, som er en verdikonservativ katolikk, er sterkt kritisk til å fremstille dødshjelp som noe hellig.

I en kronikk i New York Times viser Douthat sin bekymring for at utviklingen i Canada vil føre til et liberalt samfunn som blir usivilisert og dystopisk.

I vår populistiske tid er det en livlig debatt om når et demokrati slutter å være liberalt. Men når dødshjelpen vokser frem må det stilles et annet spørsmål: Hva om et samfunn forblir liberalt, men slutter å være sivilisert?

Aktiv dødshjelp er ikke begrenset til de som åpenbart skal dø. Også funksjonshemmede, de som lider av mentale problemer, depresjon og «modne» ungdommer over 12 år kan allerede neste år få hjelp til å avslutte sitt eget liv.

I tillegg vurderer lovgiverne å tillate aktiv dødshjelp til syke barn.

Trudeaus Canada: Kvinne søkte om rullestolrampe. Ble tilbudt hjelp til å begå selvmord

Sett fra utsiden får man en ubehagelig følelse . Stadig flere av de landene som tidligere tilhørte den vestlige sivilisasjonen ledes av politikere som aldri har nok penger til å redde liv eller hjelpe mennesker som ikke kan hjelpes til å i det minste få en verdig avslutning av livet. Men skattefinansiert dødshjelp promoteres med entusiasme.

Vi mennesker er redusert til biomasse, vår verdighet  møtes av en total mangel på respekt.

Dette repeteres i alle de krisene vi opplever nå, som åpenbart er politikerskapte: Strømpriskrise, inflasjon, klimahysteri, renteøkning, kjønnsforvirring og masseinnvandring.

Summen av alt blir splittelse, fortvilelse, desperasjon og hat. Og mens vår private økonomi raseres med sjumilssteg, så svømmer eliten i luksus. Nå vil de altså ta fra også levedyktige personer selve livet. Douthat har helt rett når han ser for seg en form for liberalisme som er i ferd med å utrydde sivilisasjonen.

I vår tid må man nesten være gal, utlending, undertrykt, lettkrenket, sosialklient eller LGBTQI+ for at en politikere eller et medier skal hyle om liberale verdier. Er du en arbeidende skattebetaler som sliter med å forsørge familien? Da gir de fleste totalt blaffen.

En politiker som brydde seg om folket han egentlig representerer, ville fokusert intenst på disse sakene. Men den globale mafiaen, da tenker jeg på den vestlige, tar nesten konsekvent feil valg i alle disse spørsmålene.

Hvis en stor og informert gruppe av mektige mennesker uten unntak velger å bevege samfunnet i én bestemt retning, så må man til slutt konkludere med at utviklingen er akkurat slik makten ønsker at den skal være.

Dette tyder på at man egentlig ikke ser noen verdi i et menneskeliv. Etter årene med Trudeaus WEF-infiserte regime er dette ikke spesielt overraskende. Canada er ikke stort bedre på de andre områdene.

Resten av den woke-vestlige verden vil følge etter.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!