– På ett eller annet tidspunkt kommer strømprisen i kroner til å ta igjen Arbeiderpartiets oppslutning i prosent. Det var Rødts Mímir Kristjánsson som kom med disse bevingede ord i Politisk kvarter  onsdag.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ble konfrontert med sitt løfte om at «nå går vi en tryggere vinter i møte» og en spådom om lavere strømpriser.

Aasland trodde fyllingsgraden ville gjøre susen.

– Nå går vi en tryggere vinter i møte. Gjennom sommeren og høsten har jeg bedt kraftprodusentene spare på vannet. Nå er fyllingsgraden i sørlige Norge på over 80 prosent, skrev Aasland på Facebook 16. november i år.

Han siterte en analytiker som mente strømprisene ville ligge på rundt 2 kroner per kilowattime i vintermånedene. Slik gikk det ikke.

Det er nesten ikke til å tro at Aasland kunne være så naiv. Kulda, vedlikehold på atomkraog manglende vind forklarer den høye prisen. Man ser begrepet «mindre vind enn normalt». Hva er normalt med vindstyrke? Er en riktigere presisering politikernes forventning om vindstyrke?

Kan det være at de har tatt feil. Uansett hvor mange vindturbiner de bygger, blir det ikke mer strøm.

På det høyeste onsdag er prisen per kilowattime på 7,50 kroner, inkludert avgifter.

– Jeg forstår at situasjonen er krevende, og derfor er vi heldige som har den strømstøtteordningen vi har, fortsatte energiministeren.

Han bedyret at strømstøtteordningen blir videreført hele neste år og så lenge det er behov.

Aasland vil ikke være med på å frikoble den norske strømprisen fra europeiske strømpriser.

– Det er ingen quick fix i å frikoble fra europeiske priser. Vi har et sammensatt system som vi må håndtere med varsomhet. Så må vi være sikre på at når vi gjennomfører tiltak, at de faktisk virker, at de bedrer forsyningssikkerheten, og at vi får ned prisene. Det er ingen enkle løsninger. Vi vil vurdere prisdannelsen og om det er ting vi kan gjøre for å regulere som gjør at vi får mer stabilitet og mer forutsigbarhet i prisene.

Aasland serverer en loddrett løgn: Det er absolutt en quick fix: Si opp strømavtalene med kontinentet og England. Da vil problemene være løst. Men det vil ikke regjeringen. Derfor er problemet «komplisert».

Mímir Kristjánsson pekte på at folk ikke klarer dagens høye strømpriser i tre-fire måneder til.

– Folk som er lavtlønte, trygdede, minstepensjonister, klarer ikke dagens priser. Da kan vi ikke si at vi kutter elavgiften med 7–8 øre. Det er ingenting. Folk er ikke dummere enn at de ikke leser sine egne strømregninger, sier Kristjánsson.

Men dette er en stakkarsliggjøring av de som sliter. Kategorien er langt større. Det er vanlige folk med vanlige inntekter – de Ap gikk til valg på – som sliter nå.

Fordi eierne av kraften har valgt høyeste pris i utlandet som retningsgivende, må norske forbrukere følge med:

– Problemet er at vi selger strømmen fra offentlig eide kraftselskaper enormt mye dyrere enn det koster å produsere den. Strømmen selges til eierne, folket, til en margin på opp mot 1000 prosent.

– Min spådom er at på ett eller annet tidspunkt kommer strømprisen i kroner til å ta igjen Arbeiderpartiets oppslutning i prosent om ikke dette løser seg, raljerte Rødt-politikeren.

Aasland fikk trå vannet enda en gang med en plan som ligger frem i tid. Slik har han snakket i over ett år og ingenting skjer.

Aasland varslet i debatten at en ny styringsmekanisme, som skal begrense eksport av strøm fra Norge, blant annet ved lave magasinnivåer, vil være klar på nyåret.

– Den kommer nå på nyåret. Vi er i ferd med å konkludere. Ordningen vil være viktig i tiden fremover fordi vi får mer og mer uregulerbar kraft inn i det norske kraftsystemet. Vi må ta vare på vannkraften som kan bidra med effekt og kan opprettholde kraftforsyningen når det ikke blåser.

Det høres ut som om det er markedet som bestemmer og Aasland ikke har så mye han skulle ha sagt.

Aasland sitter med flere hatter: Han er eier og kan sette en stopper for eksporten når som helst.

Men han vil ikke.