Norske forskere gleder seg over at det er gjort et gjennombrudd i forskningen på fusjonsenergi. Samtidig tror de at det vil ta tid før kunnskapen kan brukes.
USAs energiminister, Jennifer Granholm, kunngjorde tirsdag en stor oppdagelse: Amerikanske forskere har fått mer energi ut av en kontrollert fusjonsreaksjon enn de har tilført prosessen. Dermed kan de ha funnet et alternativ til dagens fossile energikilder.
– Helt ærlig så håper jeg at denne løsningen skal kunne erstatte fossilt brennstoff i framtida. Vi klarer ikke å håndtere avfallet fra fossilt brennstoff i dag, sier NTNU-forsker Inga Strümke til NTB.
Hun forklarer at nøkkelordet er bindingsenergi.
Det er den energimengden som frigjøres når flere partikler slår seg sammen til ett system, eller den energimengden som må tilføres et system av partikler for å bringe de enkelte partiklene i systemet fra hverandre.
– Kreftene som holder en atomkjerne sammen er mye større enn de som holder et hydrokarbon sammen. Derfor frigjøres det mer energi hvis man bryter opp en atomkjerne enn hvis man forbrenner et hydrokarbon, sier Strümke.
– Dette alternativet er en «no-brainer»
Strümke forklarer at dagens hovedproblem er at vi ikke klarer å fange opp avfallet som slippes ut fra det fossile brennstoffet. Karbonfangst lar fremdeles vente på seg.
– Vi er ikke der ennå, men energien som potensielt er tilgjengelig fra kjernekraft, er så sinnssykt mye høyere enn de løsningene vi har i dag.
Hun mener samtidig at løsningen vil være svært viktig på lang sikt.
– Kostnaden ved å fortsette å slippe ut stoffer som akselererer klimakrisen, vil på sikt være langt høyere enn prisen på å investere i kjernekraft. På kort sikt er det andre ting som haster mer, for eksempel for å håndtere den nåværende energikrisen.
I 1952 klarte en gruppe forskere med fysikeren Edward Teller i spissen å bruke sammensmelting av hydrogenatomer i et kjernefysisk våpen.
Siden er det produsert og testet mange slike enormt kraftige hydrogenbomber, men å ta i bruk teknologien til fredelige formål har vist seg vanskelig. I USA har forskerne i tiår forsøkt å bruke lasere for å starte en kontrollert fusjonsprosess, og det er her gjennombruddet nå har kommet.
Det er knyttet stort håp til teknologien. I motsetning til dagens atomkraftteknologi, fisjon – der uranatomer spaltes – skaper ikke fusjon radioaktivt avfall.
Granholm var svært fornøyd da hun kunngjorde nyheten.
– Dette er en viktig milepæl for vitenskapsfolkene og de ansatte ved Lawrence Livermore National Ignition Facility, som har viet karrieren sin til å se fusjonskraft bli en realitet. Denne milepælen vil utvilsomt føre til flere oppdagelser.
USAs energiminister sa videre at dette bare var begynnelsen, og at det utvilsomt vil komme flere oppdagelser.
NTNU-professor Erik Wahlström tror ikke gjennombruddet vil føre til noe umiddelbar løsning, men sier det er skritt i riktig retning.
– Man kan godt si at de har klart å gjenskape og temme de samme prosessene som i en hydrogenbombe eller i en stjerne. Det har skjedd på et såpass lite nivå at det er ingen som trenger å bli nervøse, sier professoren.
Han tror likevel ikke at gjennombruddet er noen løsning på energikrisen som verden står i nå.
– På pressekonferansen sa de at det vil ta mellom 20 og 40 år til teknologien er på plass. Da er vi i 2050 før teknologien er klar, og vi må virkelig ha gjort noe. Likevel tror jeg at det kan bidra til det grønne skiftet, men det løser ikke utfordringene alene.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ser lyst på det amerikanske gjennombruddet, men vil ikke forhaste seg med noen konklusjon.
– Jeg er alltid glad for utviklingen av teknologi som kan være med på å løse verdens energiproblemer, særlig utslippsfrie løsninger, sier Aasland.
Han sier at de alltid følger utviklingen nøye, men at det er for tidlig å si noe konkret.
– Likevel, dette er spennende, og vi gratulerer forskerne i USA med gjennombruddet.
Vitenskapsrådgiver Arati Prabhakar i Det hvite hus sier gjennombruddet skjedde i forrige uke. Hun forteller hun har fulgt arbeidet for å oppnå kontrollert fusjon siden hun ble invitert til å jobbe ved Lawrence Livermore-laboratoriet i 1978.
– De mistet aldri dette målet av syne, og i forrige uke skjøt de laserstråler mot en liten brenselsmengde og fikk mer energi ut av fusjonen enn laserne de brukte for å utløse den. For meg er dette et fantastisk eksempel på hva man kan oppnå ved å være standhaftig, sier hun.
De 192 kraftige laserne varmet opp brenselet til over 3 millioner grader, sier USAs viseminister for atomsikkerhet, Jill Hruby. Brenselet var på størrelse med et pepperkorn og besto av hydrogenvariantene deuterium og tritium, hydrogenatomer med henholdsvis ett og to ekstra nøytroner.
New York Times forklarer det som så skjedde slik: I løpet av et billiondels sekund pumpet forskerne inn energi tilsvarende sprengkraften i omtrent 1 pund (0,45 kg) TNT. I fusjonsreaksjonen som ble antent, kom energi tilsvarende 1,5 pund TNT ut.
Dermed var et verdenshistorisk gjennombrudd en realitet.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bestill også:
Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!
