Den 17. november fikk kunstneren Tonje Gjevjon brev i posten. Brevet var fra Follo Politikammer, og innholdet var en anmeldelse med påstand om brudd på straffelovens § 185, det vil si straffebudet som forbyr hatefulle ytringer mot grupper lovgiver har definert som sårbare. Det er Nasjonalt kompetansesenter for hatkriminalitet som har anmeldt Gjevjon, som også er innkalt til politiavhør.
Bakgrunnen for anmeldelsen var et innlegg Tonje Gjevjon postet på Facebook den 1. oktober, et innlegg som var en reaksjon på dommen som falt i Høyesterett dagen før, der en mann ble dømt for hatefulle ytringer mot en transkvinne.
I innlegget raljerer hun over menn som påstår at de er lesbiske kvinner: «Menn som permalaiver at de er lesbiske og kvinner er slik jeg ser det kvinnediskriminerende perverse fetisjister», skriver hun.
Tonje Gjevjon, som også er lesbisk, setter dommen i et feministisk og lesbisk perspektiv, og brukte bevisst begrepene Høyesterett fant hatefulle, og sier til Document.no: – Hvis en mann ikke kan kalle en transkvinne pervers, hva da med lesbiske kvinner?
På spørsmål fra Document.no om hvorfor hun bruker slike virkemidler, svarer Tonje Gjevjon:
– Kvinner må ha rett til å si at menn med pervers atferd er perverse. Vi må kunne avvise menn uten måtte passe på hvilke ord vi bruker. Det er nødvendig for kvinner å bruke disse beskrivelsene av menn som begår overtramp for å ivareta kvinners sikkerhet.
Gjevjon nekter altså å bruke begrepet «transkvinner» om menn som oppfatter seg som kvinner, og mener en slik identitet er et våpen i deres hender:
– Dommen tar bort et nødvendig verktøy for kvinner, nemlig det å påpeke skadelig oppførsel fra menn. Det er urett mot lesbiske og et overgrep mot en sårbar seksuell minoritet om lesbiske ikke kan ta i bruk det nødvendige verktøyet det er å peke på en pervo om den aktuelle pervoen hevder å være en kjønnsidentitetsminoritet. Det handler om min og andre lesbiskes sikkerhet, sier Gjevjon.
Hun mener det her handler om en hel ukultur for overgrep:
– Vi må ha rett til å uttrykke oss om det vi oppfatter som pervo adferd, og vi må ha rett til å varsle om og påpeke den overgrepskulturen som har oppstått i kjølvannet av innføring av kjønnsidentitet lovverket. I fb-innlegget jeg er anmeldt for, utrykker jeg at menn som påstår å være lesbiske, begår en spesifikk form for seksuelt overtramp. Lesbiske må har rett til å beskytte seg mot overgrepskultur, seksuell trakassering og diskriminering basert på vår seksuelle legning.
Tonje Gjevjon oppfatter straffelovens § 185 som farlig:
– Jeg mener loven håndterer konseptet kjønnsidentitet på en uforsvarlig måte. Det er en diskriminering mot kvinner å nekte dem å beskrive menns overgripende adferd som pervo for å ivareta sin egen sikkerhet.
Hun sier at den relativt ferske dommen fra Høyesterett er relevant for lesbiske kvinners kamp. Hun mener den fjerner et nødvendig verktøy fra kvinner, nemlig det å ha muligheten til å påpeke skadelig oppførsel fra menn. Og kommenterer loven og dommen slik:
– Det er en urett mot lesbiske og et overgrep mot en sårbar seksuell minoritet. § 185 er en selvmotsigelse og er ikke gjennomtenkt, og det kan føre til at en lesbisk kunstner ender opp i fengsel for å uttrykke seg og påpeke overgrepskultur – hva sier det om loven?
– Loven påstår å gi vern til lesbiske, men om lesbiske ikke kan påpeke overgripende adferd eller overgrepskultur, er loven beviselig mislykket. Det gir ikke mening å snakke om seksuell orientering om man ikke har en definisjon av kjønn som gir mening.
Og hun gir i anledningen et lite spark til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen:
– Anette Trettebergstuen hevder at det å gi en gruppe rettigheter ikke kan føre til at noen mister sine rettigheter. Det Trettebergstuen hevder, er ikke reflektert i loven, det er ønsketenking, men det er loven som gjelder – ikke ønsketenkingen. For jo, dagens lovverk gir menn rettigheter og fratar lesbiske sine.
– Jeg har deltatt i ordskifte om kjønn og seksualitet siden 2017 og varslet om hvordan kjønnsidentitet i lovverket er skadelig for barns, kvinners og da også lesbiske sikkerhet. Nå vil jeg se hvordan verdens mest progressive og inkluderende LHBT-politikk fungerer i praksis for lesbiske kunstnere!
«It is art at this stage – take me to court!» avslutter Gjevjon.