De sist publiserte «Twitter-filer» beviser det som konservative alltid har fryktet, nemlig at synspunkter som avvek fra fortellingen som venstresiden ville ha utbredt, systematisk har blitt undertrykt. Det har avgjort bare rammet folk på høyresiden av det politiske spekteret, hvis synspunkter har vært utsatt for «synlighetsfiltrering», altså et filter som skal gjøre dem usynlige.
Men det gjaldt også Stanford-professoren dr. Jay Bhattacharya, som ble plassert i en boks merket «Trends Blacklist» fordi han hadde hevdet at korona-nedstengningen skadet barn, noe som senere viste seg å være sant. Bhattacharyas forbrytelse var tydeligvis å formidle et annet syn enn det som de føderale helsemyndighetene ville påtvinge befolkningen for å få dem til å akseptere drakoniske inngrep i personlig frihet. Andre har fått lukket munnen under rubrikker som «Search Blacklist» eller «Do Not Amplify».
Tidligere talsmenn for Twitter har under ed til Representantenes hus avvist at plattformen praktiserte skyggeforbud eller direkte sensur, men tidligere New York Times-journalist Bari Weiss, som publiserte det siste materialet og snakket med flere seniormedarbeidere, kan bekrefte at Twitter praktiserte «synlighetsfiltrering» i stor stil, som skulle stilne regjeringens kritikere og venstreorientertes motstandere.
Twitter likte heller ikke morsomheter og forbød derfor den satiriske plattformen The Babylon Bee. Når det Republikansk-ledede Representantenes hus samles 3. januar 2023, vil det nye flertallet uten tvil være sterkt interessert i å finne ut av i hvilken grad Twitter utøvde sensur etter ordre fra FBI og andre offentlige etater. At det har skjedd, er allerede klart. Spørsmålet er hvor utbredt de regjeringsdikterte eller -inspirerte inngrepene har vært, og i hvilken grad de har blitt praktisert i andre medier.
Det er allerede kjent at Facebook på forespørsel fra FBI begravde historien om Joe Bidens korrupsjon og salg av amerikanske interesser til Kina.
På toppen av de siste avsløringene har Twitters nye eier, Elon Musk, annonsert at han jobber med å introdusere et system som vil la plattformens brukere se om de er underlagt restriksjoner og hvor mange som leser innleggene deres. Miranda Devine, journalisten fra New York Post som var i stand til å publisere historien om Biden-klanens korrupsjon kort tid før presidentvalget i 2020, sier at antallet av hennes følgere plutselig har økt med 40 prosent etter at Elon Musk har satt seg ved spakene i Twitter.
Like alvorlig som Twitters sensur er mainstream-medienes reaksjon på avsløringene. De store tv-kanalene – NBC, ABC, CBS og MSNBC – har i stor grad valgt å begrave avsløringene. Det har også avisene Washington Post og The New York Times, som nordiske journalister elsker å sitere på grunn av deres påståtte troverdighet. Og de få journalister som bidro med noen ord til historien, kalte enten avsløringene uinteressante eller latterliggjorde dem.
Spørsmålet gjenstår om man kan ha demokrati i et land der nesten alle store medier og internettplattformer, i samråd med regjeringen, systematisk og av ideologiske grunner undertrykker visse synspunkter.
Svaret må være at det kan man ikke.
Og hva kan vi andre lære av denne betente affæren? Vi kan i det minste lære å ikke ta mainstream media alvorlig. De er ikke medier i den forstand som vi lærte om på skolen, og journalistene deres rapporterer ikke dagens nyheter, men sprer bare historiene som makthaverne vil ha ut.
Skal man vite hva som foregår, må man henvende seg til journalistene og forfatterne som blir undertrykt.
Oversatt av Anne Jette.
