Domenico Fetti, «Lignelsen om flisen og bjelken» (ca. 1619), Metropolitan Museum of Art, New York.

Faktisk.no manifesterer mandag igjen sin maniske, politisk betingede interesse for Document, denne gangen ved å gå på jakt etter unøyaktigheter i kommentar­feltene på nettsiden og Facebook under vår artikkel den 27. november om en MIT-studie om den selv­regulerende evnen til Jordens klima.

Det handler om en karbonsyklus som stabiliserer klimaet over tidsskalaer som er svært lange, og dermed ikke så relevante for ens eget liv, men den kan ikke desto mindre ha bidratt til å opprettholde liv på planeten i millioner av år. En ikke helt uinteressant implikasjon i en tid hvor det finnes unge mennesker som tror at klimaet vil avlive dem før de blir gamle.

Listen over anklagepunkter fra dette selv­bestaltede sannhets­ministeriet, som gjennom hele sin eksistens har arbeidet tendensiøst og maktinnyndende på en rekke saksfelter, består av disse sitatene fra kommentar­feltene:

Den siste spikeren i kista? Ny studie fra MIT viser at CO2 allikevel ikke er noe problem. Planeten kan regulere sin egen temperatur.

Vel, så klima­hysterikerne, klima­alarmistene, klima­menighetene og det mer enn delvis korrupte FN/IPCC har ikke noe monopol på sannheten. De har tatt feil før, og gjør det stadig vekk …

jøsses …… Al Gore tok feil, altså? Flaks for ham, og strand­villaen hans.

Da er klimakrisen med høye avgifter og flyskam avlyst?

Jordkloden har regulert alt dette selv i alle år, så det burde ikke være noe nytt. Ellers hadde den nok ikke eksistert nå. Så alt dette tullet med at vi har en klimakrise, er bare politisk skapt.

For å gjendrive disse påstandene, har Faktisk.no hanket inn to professorer ved Universitetet i Bergen, Eystein Jansen og Ture Furevik, som også er tilknyttet henholdsvis Bjerknes­senteret og Nansen­senteret.

Man skulle kanskje tro at det å konsultere professorer for å gå i rette med kommentar­felt­prat ville være å skyte spurv med kanon, og at en slik oppgave ikke er særlig meningsfylt.

Hva om mainstream­pressens eget overhus begynte å patruljere Norges ølstuer på jakt etter unøyaktigheter også? Her burde det finnes store muligheter for sysselsetting, skjønt på denne måten ville de jo ikke kunne bruke kjeppen på folk som ikke har råd til å ta seg en øl på byen i disse tider.

Problemet er at hverken de to akademikerne eller Faktisk.no-journalist Sofie Svanes Flem går inn i hver enkelt av kommentarene for å si hva som er rett og galt.

Jansen sier for eksempel generelt at kommentarfeltet er «helt på villspor». Han begrunner det med at den langsomme karbonsyklusen ikke influerer på CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren i det korte, og dermed «er helt uvesentlig i forhold til dagens klimakrise».

Kommentatorene kan godt ta feil om dette, men deres instinktive mistenksomhet mot klimahysteriet er likevel sunn og ikke uten grunnlag. Det demonsterer også Jansen selv når han tar det for gitt at verden befinner seg i en «klimakrise», noe Faktisk.no også gjør.

Det gjorde dessuten også USAs president Joe Biden i en av de første president­ordrene han undertegnet etter at han flyttet inn i Det hvite hus i januar i fjor, og «klimakrisen» er dermed blitt en offisiell sannhet. Men hva om denne «sannheten» i virkeligheten er en løgn?

Det spørsmålet vil aldri Faktisk.no stille, for deres oppgave er å vedlikeholde verdensbildet til dagens globalistiske makthavere. Det er stikk i strid med journalistikkens eksistens­berettigelse som maktens vaktbikkje, men pytt …

Men vi andre, i og utenfor kommentar­feltet, kan stille det spørsmålet. For når det er snakk om en krise, er det normalt opplagt hva det er tale om. I en sultkrise er det for eksempel så og så mange som dør av sult. I en økonomisk krise måler man kanskje kjøpekraft, tap av arbeids­plasser og så videre.

Slike konkrete, kvantitative størrelser er imidlertid fraværende når det er tale om klimakrise. Det er ikke så rart, for det er fryktelig vanskelig å peke på noen krise­situasjoner som med sikkerhet kan tilskrives klimaendringer.

Vedkommende som snakker om strand­villaen til Al Gore, har et poeng, for det er ingenting ved den årlige hav­stigningen på 3 millimeter som skaper eksistensielle utfordringer for menneskeheten.

På slutten av et foredrag Steven E. Koonin, forfatteren av «Usikker vitenskap», holdt i London i fjor, foreslo han like godt at selve begrepet «klimakrise» burde skrotes.

Professorkollega Tore Furevik har en sterkere kvantitativ bakgrunn enn Eystein Jansen, og bruker ikke ordet «klimakrise» (kanskje innerst inne en kjetter??), men også han fester seg bare ved at kommentar­feltets deltagere ikke ser ut til å ha forstått at fenomenet omtalt i MIT-studien er irrelevant i det korte løp.

Og heller ikke han gjør noe forsøk på å gjendrive for eksempel påstanden om at «alt dette tullet med at vi har en klimakrise, er bare politisk skapt».

Det er synd, for den kommentaren hadde virkelig fortjent å undersøkes nærmere. Hvis det finnes en klimakrise, så bør noen i det minste kunne fortelle hvor den kan observeres.

Professorer er jo i teorien pedagoger og burde derfor se det som sin oppgave å gjøre publikum klokere, men i tjeneste for Faktisk.no brukes de til å behandle publikum nedlatende. Som Bayle og Diderot sa: «Hvis jeg er blind, er det virkelig nødvendig å slå en blind i ansiktet?»

Vi andre kan konstatere at den eneste klimakrisen som finnes der ute, er en mental folkehelse­krise som Jansen og Furevik ikke gjør noe for å løse.

I stedet gjør de seg til ammunisjon for Faktisk.no, som går på jakt etter unøyaktigheter i kommentarfeltene, men aldri vil spørre seg om de ikke lever på en løgn. De har det trygt og varmt i det koselige paradigmet sitt.

Som kjent fra bibel­historien har moralister for vane å se flisen i sin brors øye, men aldri bjelken i sitt eget. Menneske­heten er ikke blitt noe bedre på to tusen år, ei heller har makten blitt noe mindre manipulerende. Det må man alltid huske på når man utsetter seg for den daglige propaganda­strømmen.

Kjøp julegavene fra Document!