Utbyggingen av såkalt fornybar energi går i turbofart som følge av energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport. At krisen er langt på vei skapt av det grønne skiftet fokuserer ikke IEA like mye på.

Byrået virker svært fornøyde med at utbyggingen av vind- og solkraft ser ut til å bli like stor de neste fem årene som i de foregående tyve. Dette kan ifølge IEA føre til at det som hele tiden beskrives som fornybar energi, men som i realiteten er tungindustri, kan passere kullkraft som verdens største energikilde innen 2025.

– Dette er et tydelig eksempel på hvordan den pågående energikrisen kan bli et historisk vendepunkt mot et renere og sikrere energisystem, sier IEA-sjef Fatih Birol i en uttalelse. (NTB)

Birol håper dette kan bidra til å begrense den globale oppvarmingen.

Den globale fornybar-kapasiteten ventes å vokse med 2.400 gigawatt fram til 2027, ifølge IEAs prognoser. Dette tilsvarer Kinas samlede kapasitet for energiproduksjon.

Veksten er 30 prosent høyere enn det som var ventet for bare et år siden.

– Fornybare energikilder vokste raskt i utgangspunktet. Men den globale energikrisen har dyttet dem inn i en ekstraordinær ny fase med enda raskere vekst, sier Birol.

Rapporten peker på krigen i Ukraina og problemene EU har opplevd som følge av at de har gjort seg avhengig av fossil energi fra Russland.

Bekymring for energisikkerheten motiverer land til å satse hardere på sol- og vindkraft, ifølge energibyrået. De ønsker å begrense avhengigheten av fossil energi, som etter den russiske invasjonen ble mye dyrere.

Fornybar energi ventes å stå for hele 90 prosent av verdens utbygging av energiproduksjon de neste fem årene, ifølge IEAs rapport.

Nettopp energisikkerhet er vanskelig å sørge for ved å satse på vind- og solkraft. Dette er ustabile energikilder som er avhengig av været. Dermed trenger man balansekraft, som kan levere energi når det trengs, uansett vær og vind.

Det grønne skiftet er dødt

Akkurat nå har vindturbinene utenfor Danmark og Tyskland stått stille en stund, noe som er helt vanlig i kalde perioder. For når temperaturen synker medfører dette som regel mindre vind.

IEA høres ut som Klaus Schwab og hans positive innstilling til pandemien, som han så på som en stor mulighet for å skape et ny verdensorden, også kjent som The Great Reset.

Men både pandemien og det grønne skiftet har rammet økonomien i Europa hardt. Under pandemien valgte de fleste vestlige myndigheter å trykke penger mens man stengte ned samfunnet. I USA sliter man fortsatt med å få tak i folk i blant annet restaurantnæringen og varehandel.

Særlig menn faller ut av arbeidsmarkedet, ifølge flere amerikanske medier.

Energikrisen, som er selvforskyldt, har forsterket den økonomiske krisen. Inflasjon og renteøkninger rammer selv folk som har godt betalte jobber. Næringsliv opplever nedgang. Tysk økonomi beveger seg mot en krise som kan ramme hele eurosonen.

Også i Norge er advarslene mange. Norges Bank melder at bedriftene ikke har hatt svakere utsikter på 13 år.

Vi må tilbake til de første månedene etter finanskrisen som høsten 2008 førte til økonomisk bråbrems internasjonalt, for å finne mer pessimistiske tilbakemeldinger fra bedriftene i Norges Banks regionalt nettverk. Deres framtidsutsikter er de svakeste siden januar 2009, melder Norges Bank tirsdag formiddag.

– Mange bedrifter omtaler markedet som avventende, og de fleste betegner usikkerheten som uvanlig stor, skriver Norges Bank i en pressemelding om tilbakemeldingene fra bedriftene som er med i Regionalt nettverk.

– En langt mindre andel av bedriftene begrenses nå av kapasitetsproblemer, og færre bedrifter har problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Likevel er det flere enn normalt som har kapasitetsbegrensninger, og bedriftene beskriver fortsatt arbeidsmarkedet som stramt.

Norske bedrifter sliter altså også med å få tak i nok arbeidere. Samtidig har vel aldri flere innbyggere i Norge vært avhengige av støtte fra det offentlige. I tillegg opplever veldedige organisasjoner som deler ut mat til fattige eksplosiv vekst.

Nå nærmer vi oss jul, og vinteren i Europa kan bli svært vanskelig for mange. Regjeringen fortsetter satsningen på det grønne skiftet, og sier i dag at det skal investeres rundt 1000 milliarder kroner på havvind innen 2040.

– Tar vi det europeiske markedet med oss, så snakker vi om kanskje tigangeren, altså 10.000 milliarder kroner, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Samtidig melder regjeringen at klimavennlige prosjekter og grønne prosjekter skal få 60 milliarder i økt støtte, gjennom den statlige forvaltningsbedriften Eksportfinansiering Norge (Eksfin).

– Jeg er veldig glad for at vi nå kan tilby en mer fleksibel finansieringsløsning. Mange av de grønne prosjektene vi er i dialog med, er i milliardklassen, og det kreves betydelig finansiell kapasitet til å løfte disse, sier administrerende direktør Tone Lunde Bakker i Eksfin.

Pengene sitter løst når det gjelder drømmen om et grønt skifte.

Les også:

På subsidie­baronenes lag: Milliard­subsidier til hav­vind, avvisende til kjerne­kraft

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp julegavene fra Document!