Oljetankeren «San Sebastian» ligger fortøyd ved det russisk-eide oljeraffineriet ISAB utenfor Siracusa på Sicilia, som risikerer å stenge idet forbudet mot sjøveis import av russisk olje trer i kraft. Foto: Gaetano Adriano Pulvirenti / AP / NTB.

EUs forbud mot oljeimport fra Russland åpner et nytt kapittel for energi­markedet, som står foran et inngrep uten historisk side­stykke og med uforutsigbare konsekvenser, det sier Walter Boltz, som inntil nylig ledet arbeidsgruppen for gass­ i EUs energi­regulerings­byrå ACER, til Die Welt.

Mandag tar EU det første av to skritt med sikte på å eliminere oljeimporten fra Russland, idet forbudet mot sjøveis import av olje fra Russland trer i kraft samtidig med pristaket på 60 dollar. I februar 2023 tas skritt nummer to, da det også blir forbudt å importere raffinerte oljeprodukter fra Russland.

Noen eksperter frykter kaos i oljemarkedet, og det er uklart om det egentlig blir Russland som rammes hardest av disse sanksjonene, skriver Die Welt. Russland er verdens tredje største oljeprodusent etter USA og Saudi-Arabia, minner den tyske avisen om.

I oktober importerte EU 1,5 millioner fat olje fra Russland pr. dag, svarende til 15 prosent av importbehovet. Søndag bestemte OPEC+ seg for ikke å øke oljeproduksjonen. Hvor skal EU hente oljen fra i stedet? Og hvor hardt vil unionen på denne måten klare å ramme et Russland som i oktober produserte nærmere 10 millioner fra olje pr. dag – og fremdeles kan selge til Kina og India?

Spørsmålene vil få enda større aktualitet når EU fra februar ikke lenger kan importere diesel fra Russland, svarende til en tredjedel av Russlands produksjon.

Tidligere ACER-topp Boltz erkjenner at verden er i ukjent terreng, og anslår at sjansen for å ramme Russland hardt er 50/50.

Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerer at inngrepene i markedet vil føre til en reduksjon i Russlands oljeproduksjon på 20 prosent i mars 2023, skriver Die Welt.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!