EU forsøker å ramme russisk krigsøkonomi ved å innføre et pristak på 60 dollar per fat for russisk råolje. Men EU-landene rammer seg selv, og nå kan energikrisen forverres ettersom oljeprisen er på vei opp.

Oljeprisen steg mandag, etter at Vesten innførte sanksjoner mot russisk råolje. Samtidig forventer man at Kina ville begrense sine covid-19-restriksjoner, noe som kan føre til økt etterspørsel etter olje, skriver Wall Street Journal.

Nok en gang har EU forsøkt å ramme Russlands økoonomi. Nok en gang ser det ut til at det er EUs borgere som må betale regningen.

I sommer skrev Bistandsaktuelt om hvordan sanksjonene mot Russland rammet matleveransene til Afrika. Litauen ba for et par uker siden EU om å justere sanksjonene mot Russland.

Litauens president Gitanas Nauseda sa at EUs sanksjoner rammet EU hardere enn Russland.

President Gitanas Nauseda sa at det russiske, statseide energiselskapet Gazprom fortsatt tjener godt, trass i at det får solgt langt mindre gass enn tidligere, på grunn av den økte gassprisen.

Derfor må EU-kommisjonen på nytt se hvordan sanksjonene rammer Russland, og om nødvendig justere dem, sa han etter et møte med sin rumenske motpart Klaus Iohannis i Vilnius torsdag. (NTB)

WSJ hevder at utvidelsen av sanksjonene kan føre til at energikonflikten med Moskva kommer inn i en uforutsigbar ny fase som kan medføre ytterligere ustabilitet i det globale oljemarkedet.

Søndag ble det også kjent at de oljeproduserende landene i Opec+ som forventet holder sine kvoter for oljeproduksjon uendret. Biden og EU-ledelsen har omtrent tryglet Opec om å øke sin produksjon av olje. Men Saudi-Arabia og de andre Opec-landene virker helt uvillige til å etterkomme disse ønskene.

Opec har kuttet sin oljeproduksjon med 2 millioner fat daglig.

Planen er at dette skal vedvare fram til slutten av 2023.

Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet Opec, og i Opec+ inngår i tillegg Russland og flere andre land.

G7-landene har nylig vedtatt å slutte seg til EU-boikotten av russisk råolje.

Oljeprisen steg mandag til over 87 dollar fatet. EUs boikott stanser ikke importen av russisk olje, siden EU importerer russisk olje og gass via tredjeland, noe som også presser opp prisen.

Karakteren av disse sanksjonene er ikke tidligere testet ut. Dette gjør virkningen på energimarkedene vanskelig å forutsi, skriver WSJ. Kreml nekter som alle forventet å akseptere pristaket, og etterspørselen etter olje er stor på verdensmarkedet.

Søndag sa Russlands visestatsminister Alexander Novak at Kreml vurderer måter de kan forby selskaper fra å følge pristaket, og at dette kan føre til at oljeproduksjonen kan falle.

– Vi vil selge olje og petroleumsprodukter til de landene som vil samarbeide med oss ​​på markedsvilkår, selv om vi må kutte litt i produksjonen, sa Novak i et intervju.

Samtidig er prisen på energi skyhøyt i hele Europa, ettersom kulden fører til at vindturbinene står stille i mangel på vind.

Russland rammes også av sanksjonene, særlig kan det bli problematisk å få transportert oljen til åpne markeder hvis de mister tilgang på vestlige skip, banker og forsikringsselskaper. Dette kan ramme russernes mulighet til å eksportere olje til Kina.

Noe russisk olje sendes usolgt på skip mot Asia, med håp om at oljen finner kjøpere underveis.

Uansett hvor hardt Russland rammes, ser det nokså klart ut at EU og andre vestlige land også vil merke konsekvensene av dette pristaket. Den norske staten vil dog oppleve økte inntekter. Men om dette vil være til hjelp for norske borgere er foreløpig uklart.

Les også:

Vesten innfører pristak på russisk olje – Russland avviser pristaket og satser på å omgå det

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp julegavene fra Document!