Kinesisk politi holder en demonstrant nede og lukker munnen på ham under en protest i Shanghai den 27. november 2022. Foto: AP / NTB.
Kinesisk politi bruker ansiktsgjenkjenning, posisjonsdata og mye annet for å slå ned på og pågripe deltakere i de store demonstrasjonene landet over.
Det har kokt over for mange kinesere etter snart tre år med strenge koronarestriksjoner. I mange byer er det store demonstrasjoner med krav om slutt på nedstenginger og større politisk frihet. Antallet demonstranter er høyere enn man har sett på mange tiår.
Beijing har kunngjort at de skal slå ned mot demonstrantene, og med det samme satte de i gang et enormt sikkerhetsapparat. Toppmoderne overvåking brukes for å spore aktivister, sier en menneskerettighetsadvokat som tilbyr sine tjenester gratis til demonstrantene.
– I Beijing, Shanghai og Guangzhou ser politiet ut til å ha brukt veldig avanserte metoder. I andre byer virker det som de har stolt på overvåkingskameraer og ansiktsgjenkjenning, sier Wang Shengsheng, som holder til i industribyen Zhengzhou.
Kontakter tilfeldig forbipasserende
Beijing-politiet kan ha brukt posisjonsdata fra mobilene til folk, enten det er blitt tatt opp av skannere på stedet eller gjennom koronasertifikat som ble skannet av taxikunder på vei til demonstrasjonsstedene.
– Mange som har ringt meg fra Beijing, var forvirret over hvorfor politiet kontaktet dem, når de helt oppriktig bare var tilfeldig forbipasserende. Vi vet ikke helt hvordan myndighetene gjorde dette, sier Wang.
Hun har fått mer enn 20 telefoner de siste dagene, fra demonstranter eller pårørende til de som har blitt pågrepet. Hun har i hovedsak hørt om pågripelser som varte mindre enn et døgn.
Politiet går inn på krypterte kontoer
Også demonstranter som har kontaktet henne, har fått politiet etter seg. I Shanghai skal politiet ha konfiskert telefonene til alle som har kontaktet Wang. Innringere fra Guangdong-provinsen har sagt at kontoene deres på den krypterte meldingstjenesten Telegram ble hacket av politiet.
Venner av demonstranter som ble pågrepet i Beijing, sier de så at Telegram-kontoene til de pågrepne var aktive mens de var i politiets varetekt, som tyder på at politiet kan ha gått inn på dem.
Krypterte chattegrupper for demonstranter er i alarmberedskap for å finne politispanere. Gruppene kan kun brukes med virtuelle private nettverk, såkalt VPN, som er ulovlig, men utbredt i Kina. Det samme er tilfellet med utenlandske sosiale medier, som også brukes til å spre informasjon om demonstrasjonene.
Løslates – men uten mobil
Demonstranter oppfordrer hverandre til å slette alle bevis for at de har deltatt i demonstrasjonene, i tilfelle politiet skulle sjekke dem. Flere demonstranter blir løslatt fra politiets varetekt, men uten mobil – den beholder myndighetene. I chattegruppene deles også tips og juridiske råd om hva man skal gjøre dersom man blir avhørt, pågrepet eller får beslaglagt telefonen.
Sosiale medier i Kina er tungt overvåket, og krever fullt navn for å registrere seg. Dermed blir det lett å finne brukere som legger ut innhold om demonstrasjonene. I tillegg går politifolk ganske enkelt rundt og filmer demonstranter.
De strenge koronarestriksjonene kan imidlertid skape vansker for politiets arbeid. En demonstrant sier til nyhetsbyrået AFP at hun ble innkalt til en politistasjon i Beijing for å komme med en forklaring om hva hun hadde gjort – men ble sendt hjem fordi hun ikke hadde tatt koronatest.
Ingen rett til privatliv
Kinesiske demonstranter merker også at myndighetene har en annen tolkning av deres rettigheter enn dem.
– Hva er retten til privatliv? Det har du ikke, sa en politimann til en 17 år gammel demonstrant.
Mange deltakere i demonstrasjonene hadde aldri deltatt i noe slikt før, og mangler erfaringen og organisasjonsevnene til å bygge en større bevegelse. Sammen med den svært sofistikerte teknologien – kinesere har vent seg til at ansiktsgjenkjenning blir brukt i utstrakt omfang – har myndighetene dermed mange muligheter til å slå ned på misnøyen.
– Når folk forsvinner eller blir drept i vanlige kriminalsaker, ser vi ikke så avansert sporingsteknologi. Men det ser ut til å være i bruk mot demonstrasjoner, sier Wang.
Hun er trist over at slik teknologi brukes kun til slike formål.
– Om våre telefoner kan beslaglegges og manipuleres av myndighetene, om de kan logge inn på våre kontoer i sosiale medier uten vårt samtykke, hva slags frihet har vi egentlig igjen?
