Erling Marthinsen 
Canadas statsminister kritiserer Kina for den drakoniske covid-politikken det kommunistiske regimet har ført i snart tre år. Men det er vanskelig å ta Justin Trudeau på alvor, siden han ikke akkurat er et forbilde for oss som setter pris på ytringsfrihet, demokrati og individuell frihet.
– Alle i Kina bør få lov til å uttrykke seg, bør få dele sine perspektiver og faktisk protestere, sier Trudeau.
Det høres ut som en makaber vits, for de av oss som er informert om hvordan Trudeau og hans egen regjering selv opptrådte mot demonstranter som protesterte på fredelige vis i Canada.
Dette er en leder hvis egne inngrep mot protester brøt ny mark i Vesten når det gjaldt autoritær opptreden av en vestlig myndighet, skriver Fraser Myers i Spiked.
His showdown with the Canadian truckers earlier this year was an especially shameful episode.
Behandlingen av truckerne var bare ennå et symbol på Canadas covid-politikk, som involverte noen av de lengste og hardeste nedstengningene i verden. Truckere reagerte mot vaksinetvangen som ble tillagt dem, og blokkerte broer og motorveier. Demonstranter okkuperte Ottawas Parliament Hill.
Trudeau nektet å snakke med de fredelige demonstrantene, og konfiskerte i stedet deres bankkontoer. Hele tiden med god støtte fra sin visestatsminister og finansminister Chrystia Freeland, som også sitter i Board of Trustees for World Economic Forum.
Klaus Schwab og WEF har sine klamme tentakler langt inn i Canadas regjering, og skryter av det.
Trudeau krever rettigheter for kinesiske demonstranter, men samtidig ignorerer han alle rettigheter for de som demonstrerte i Canada.
I stedet forsøker han å sverte demonstrantene i Canada som ytterliggående ekstremister som hadde «uakseptable synspunkter».
These views were so ‘unacceptable’ to Trudeau that he used every possible power of the state to have them extinguished.
Trudeau innførte unntakstilstand som minnet om tiltakene i Canada under første og andre verdenskrig.
The truckers, whose peaceful protests had done nothing more than violate traffic laws, were effectively treated as terrorists, as a violent threat to the nation.
Selv etter at nødlovene ble opphevet ble truckerne møtt med advarsler som bekreftet at Canada var i ferd med å endres til en tyrannisk stat. Som politisjefen Steve Bell i Ottawa sa i februar, etter at truckerne hadde forlatt Ottawa:
– If you are involved in this protest, we will actively look to identify you and follow up with financial sanctions and criminal charges.
Woke.mafiaaen i GoFundMe, Facebook og venstreorienterte medier ga Trudeau full støtte. Medier drev ren propaganda mot truckerne, som stemplet de fredelige demonstrantene som «truende» og anså krav om å få slutt på covid-restriksjonene som et uttrykk for fordommer motivert av ytterste høyre.
he state, big business and the media worked hand-in-glove to suppress the truckers’ right to protest. Theirs was a ‘perspective’ the Western elites did not want to hear.
Trudeaus Canada var ikke alene i å omfavne tyranniet under pandemien. Vi har sett massive demonstrasjoner i Australia, hvor politiet gikk brutalt til verks mot demonstranter. I Østerrike innførte man vaksinetvang. New Zealand nektet gravide borgere å returnere til sitt hjemland. Husker dere den gravide journalisten som fikk mer hjelp av Taliban enn av sine egne myndigheter?
Practically every Western liberal democracy tried to suppress protest during the Covid era.
New Zealand nekter gravid journalist å reise hjem, Taliban tilbyr hjelp
De delstatene som var kontrollert av Demokratene i USA opplevde massive restriksjoner. Skolene til barna var lenge nedstengt. Det samme skjedde i Skottland, som hadde noen av Europas strengeste restriksjoner under pandemien. At de samtidig hadde svært høye smittetall og dødstall viser hvor meningsløst hele sirkuset var.
I Storbritannia ble små demonstrasjoner mot covid-restriksjonene møtt av opprørspoliti. Noen av disse demonstrantene fikk bøter på 10.000 pund, noe som for mange briter kan føre til ren ruin.
Samtidig fikk Black Lives Matter rive ned statuer i fred og ro.
Her i Norge opplevde vi at 17. maitog ble møtt av politiet. Men statssekretær Saida Begum (H) deltok ivrig i demonstrasjonen i regi av BLM, uten at dette fikk noen konsekvenser for henne, og Pride-gjengen fikk holde på med sitt.
Politiet opptrådte brutalt over store deler av Europa. I Nederland ble demonstranter banket opp og angrepet av politihunder.
URGENT @DutchMFA:
➡️This is one of the most disgusting scenes of #PoliceBrutality I have seen since #GeorgeFloyd!
➡️These officers & their superiors must be prosecuted for the crime of #torture!
➡️THIS SAVAGERY MUST STOP HERE & NOW!
➡️I will send an official protest note shortly! https://t.co/GdGwRlDNup— Nils Melzer (@NilsMelzer) January 3, 2022
I Frankrike brukte politiet tåregass mot de som demonstrerte mot de forhatte vaksinepassene. Tusenvis av demonstranter ble straffet for å delta i fredelige demonstrasjoner.
Selvsagt er situasjonen i Kina mye verre. Men kan virkelig tyranniske vestlige ledere kritisere en politikk de selv har flørtet intenst med, bare fordi de opptrådte litt mindre tyrannisk enn det verste kommunistdiktaturet i verden?
Enkelte, som Klaus Schwab, virker å beundre hvordan Kinas kommunistregime undertrykker sin egen befolkning. Og World Economic Forum får støtte i maktens korridorer, også i Norge. WEF lokker til seg alt og alle fra våre såkalte eliter. Norge er svært aktive i WEF-spillet, med Børge Brende, Espen Barth Eide og kronprins Haakon i spissen.
Vår regjering følger alle retningslinjer WEF står for. Klimahysteri og angrep på privat eiendomsrett går på full speed. Ytringsfriheten bekjempes og LGBTQ-ideologien promoteres av en dansende Støre i Pride-tog og en kultur- og likestillingsminister som vil motivere barna våre til å bli homser, men nekte folk å forsøke å bli hetero.
Dessuten er det flere vestlige ledere som ønsker å kopiere Kinas politikk i forhold til covid-19.
Back in 2020, the UK’s current chancellor, Jeremy Hunt, mused that we in Britain should be ‘aiming for zero infection’ like China, despite the brutal authoritarianism that would likely entail.
Enkelte medlemmer av SAGE, som fungerte som vitenskapelige rådgivere for britiske myndigheter under pandemien, mente man kunne lære mye av Kina.
Så sent som forrige uke uttalte Devi Sridhar, en tidligere rådgiver for regjeringen i Skottland, at Kina kanskje ikke var klare for å begrense sine covid-restriksjoner.
I Norge opplevde vi hytteforbud, karantenehotell og alkoholforbud. Restauranter i Oslo var nedstengte i over et halvt år, mens befolkningen strømmet til butikksentrene og innvandrere fikk gjøre akkurat som de ville.
Høyre-politikeren Afshan Rafiq kritiserte befolkningens mangel på disiplin, og ba folk om å holde seg i Norge mens hennes egen ektemann feiret bryllup i Pakistan.
Kinas leder Xi Jinping har etter de massive demonstrasjonene i Kina de siste ukene åpnet for at det kanskje er på tide å lette litt på restriksjonene. Dette kan oppfattes som en liten erkjennelse av at myndighetene i Kina har opptrådt for strengt.
Spørsmålet er om våre vestlige myndigheter vil komme til en lignende erkjennelse. Dette starter nok neppe i Ottawa. Det er vel heller ingen grunn til å tro at selverkjennelsen vil starte i Oslo.
