1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
Joh 14,1-4
Det er adventstid, og på en søndag kan det være en god idé å ta en pust i bakken, tenke over hvor stort det er det vi snart skal feire. Dersom du leser Bibelens første sider og deretter de siste, vil du oppdage hva kristendommen handler om. Først av alt en Gud som skaper verden, en verden som med syndefallet ble et okkupert område, mens vi i Johannes Åpenbaring møter en Gud som skaper en ny himmel og en ny jord, og det som fant sted i julen endret historien etter syndefallet: Vi går mot en ny tid, men selv om mange frykter framtiden, er Jesu ord fylt av trøst: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg.»
I en tid der stadig mer virker usikkert og uten kontroll, er det enda viktigere å bli minnet om at det finnes noe som er stabilt og forutsigbart: Guds kjærlighet og plan med oss mennesker. Det er vanskelig å tenke seg noe større: En Gud som skaper universet med alt hva det inneholder med én hensikt: For at mennesket, du og jeg, skal få leve evig sammen med ham. Dette er ikke en illusjon eller overdrivelse. Gud er en realitetenes Gud. Han elsker det skapte, det er nemlig han som har skapt det. Og i denne utrolige fortellingen, er det altså du og jeg som spiller hovedrollen.
Andre søndag i adventstiden har tradisjonelt rettet oppmerksomheten mot endetiden, men de ansvarlige for tekstrekkene i kirkeåret mener tydeligvis at vi trenger mer forkynnelse av håp og mer trøsterike endetidstekster. Det kan være fornuftig i en tid hvor våre politikere kappes om å spå verdens undergang, samtidig som de krever at vi skal stole på dem og ingen andre, selv ikke Gud.
Da er det kanskje på sin plass å ta Jesus på ordet og stole på ham som Gud. Det er et budskap vi ikke får fra noen annen, og enten må vi tro Jesus, eller så må vi avvise ham. Vi kan ikke forholde oss til nøytral til budskapet adventstiden forbereder oss på.
Jesus Kristus kom ikke som en stor morallærer eller filosof. Hans stadige utsagn om seg selv som noe mer enn det, viser at han var noe langt mer enn etisk læremester. Som da han sa at «Før Abraham var, er jeg,» et utsagn med enorm sprengkraft i jødisk tradisjon. Husk at ordene «jeg er» henspiller på Guds navn, og at den som uttalte det, måtte dø. Eller som da han spurte disiplene om hvem de mente han var, etter at han hadde spurt dem om hva folket sa om ham:
Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.» og senere påla han «disiplene ikke å si til noen at han var Messias.»
Dagens tekst understreker Jesus som noe langt mer enn et vanlig menneske. På den ene siden hadde han en klar moralundervisning, på den andre siden kom han med påstander som, dersom de ikke er sanne, må tilhøre et stormannsgalt menneske. Den eneste som kan omtale seg slik Jesus gjorde, er enten Gud selv eller fullstendig gal.
I snart 2000 år har kristenheten bygget sin sivilisasjon på at adventstiden og julefeiring er noe langt mer enn restene fra en gal manns verk. Vi har tatt ham på ordet, forstått at vi er en del av det største underet som tenkes kan. At Gud ble menneske for at vi skulle få et evig liv med ham, et under som forandret verden. Det ligner ikke på noe annet, og det skaper en himmel over en urolig verden, som gjør det mulig å møte framtiden med ro. Gud selv har nemlig gjort alt klart. En dag skal en ny himmel og en ny jord møte oss.
Spørsmålet som uvegerlig tvinger seg fram, er hva som vil skje dersom vi forkaster historien om det guddommelige. Er vi fortrolige med Jesus Kristus som en gal mann? For enten er Jesus Kristus det tredje ledd i Treenigheten, eller så er han moden for galehuset, det er ingen annen løsning på det spørsmålet.
Valget er ditt. Jesus Kristus tvinger seg ikke på, men ber deg tenke deg om og vurdere alternativene. Finner du svaret på kjærlighetens mysterium andre steder enn hos ham?
Velsignet adventstid!
Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».