De store rosa plastlaminerte førerkortene som ble utstedt frem til 1989, er ikke gyldige fra 1. januar 2023, har en rekke medier opplyst denne høsten.
Sakene er alltid skrevet i en form der publikum liksom skal hjelpes til å innfri myndighetenes krav, som om de var noen slags statlige kommunikasjonsbyråer – skjønt hypotetisk konjunktiv er egentlig upassende her: De er jo nettopp dét.
Kritiske medier burde i stedet problematisere hvorfor et dokument bare kan ugyldiggjøres som følge av et byråkratisk vedtak.
For hva er egentlig førerkortet? Jo, det er et offisielt dokument som en statlig etat har utstedt for at personer som har førerrett, kan bevise dette. Hvorfor kan det dokumentets gyldighet bare oppheves uten videre?
De store rosa førerkortene er gyldige helt til innehaveren fyller 100 år. Når innehaveren er langt oppe i årene, er ikke det nødvendigvis et tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere førerretten, for det stilles også krav til dokumentasjon av god nok helse.
Men det er i seg selv ingen grunn til å ugyldiggjøre selve dokumentet. Saken er at staten ikke holder ord når den ugyldiggjør et dokument den selv har utstedt med et nærmere definert utløp for dets gyldighet.
Statens funksjon er å administrere samfunnet for borgerne, og den relasjonen bygger på en antagelse om at partene sier sannheten til hverandre. Ved å oppheve gyldigheten av de rosa førerkortene sier staten egentlig at den bare tøyset med deg.
Det mangler naturligvis ikke praktiske argumenter for opphevelsen av gyldigheten som skal fungere som noen slags mentale glidemidler for statens useriøse opptreden. For er det nå ikke engang fryktelig komplisert ikke å kunne kjøre bil i et EU-land uten et førerkort som er utarbeidet etter en standard som er identisk med EU-myndigheters?
Men dette affiserer jo ikke de mange menneskene som aldri kjører bil utenfor Norge. Hvorfor skal de være nødt til å kaste bort tid og penger på å gjennomgå en byråkratisk prosedyre for å skaffe seg en adgang de ikke trenger?
Dessverre svelger medgjørlige borgere nesten alt myndighetene bestemmer, uten innvendinger. Med den grunnholdningen i befolkningen har staten lett spill når den vil drive maktmisbruk.
Om du ikke finner deg i maktmisbruk, har du kanskje «antistatlige holdninger». Best å være på den sikre siden, liksom. Men som det heter i et gammel italiensk uttrykk: Den som gjør seg til sau, blir spist av ulven.