Muligheten for å forbedre karakterer fra videregående skole bør fjernes, mener Opptaksutvalget. Det samme gjelder alle tilleggspoeng.

Opptaksutvalget la fram sin rapport torsdag.

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene, og poenggrensene har blitt kunstig høye, sier leder Marianne Aasen av Opptaksutvalget i en pressemelding.

Hun mener det verken gir bedre kandidater eller arbeidstakere, og at det koster samfunnet mye.

Blant forslagene er å fjerne alle tilleggspoeng. I dag kan førstegangstjeneste og folkehøyskole gi slike poeng. Utvalget mener dette bare forsinker studiestarten.

Et annet forslag er at forbedrede karakterer ikke skal telle i studieopptaket. Dermed blir det ikke mulig å pynte på karakterene fra videregående, slik mange gjør. Derimot skal man fortsatt kunne ta nye fag etter videregående.

Søkere som mangler vitnemål fra videregående, skal kunne ta en opptaksprøve. Utvalget foreslår en kvote på 20 prosent for dette.

– På høy tid å rydde opp

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier det på tide å rydde opp i dagens opptakssystem.

– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt, sier han.

Nå vil han foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring.

– Det som er helt sikkert, er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten, sier Borten Moe.

Forventer forslag fra regjeringen

Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning Kari-Anne Jønnes mener utvalget har gjort en god jobb.

– Forslagene har gitt oss et godt utgangspunkt for spennende diskusjoner. Vi forventer at regjeringen snart kommer tilbake til Stortinget med et forslag til et enklere og bedre opptakssystem for alle som vil søke høyere utdanning, skriver hun i en epost til NTB.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er skeptiske til forslaget om en standardisert opptaksprøve. De sier samtidig at utvalget har flere gode forslag.

– Alle skal ha like muligheter til å kunne komme inn i høyere utdanning. Vi er samtidig redde for at en opptaksprøve vil favorisere en spesifikk gruppe, sier leder Maika Marie Godal Dam i NSO til NTB.

Frykter dårligere muligheter

Forslagene fra Opptaksutvalget møter ikke kun gode tilbakemeldinger. Sonans frykter dårligere utsikter for dem som ønsker å fornye karakterene fra videregående.

– Forslaget vil ha uheldige konsekvenser for alle som fortjener en ny sjanse og er villige til å jobbe for det, sier administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans i en pressemelding.

Daglig leder Siri-Kristin Jensen i Akademiet Privatistskole og Nettstudier ønsker ikke å kommentere hvordan utvalgets forslag må å fjerne muligheten for å forbedre karakter før studieopptak vil påvirke deres hverdag.

– Vi forholder oss til at det fortsatt er mulig å ta opp fag slik det er i dag, sier hun til NTB.

Hun opplyser samtidig at det er førstegangsprivatister som utgjør størst andel av dem som benytter seg av Akademiets tilbud. Hun forklarer at forslaget i hovedsak vil ramme andregangsprivatister.

– Vi vil nå sette oss godt inn forslagene utvalget har kommet med, sier hun.

Frykter frafall

Daglig leder Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet er i likhet med Sonans skeptisk. Hun frykter frafall dersom man fjerner tilleggspoengene en får ved å blant annet ta et år på folkehøgskole.

– Vi frykter dette kan føre til at flere begynner på høyere utdanning før de er klare for det, sier hun i en pressemelding.

Hun får støtte fra rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøyskole.

– De to tilleggspoengene har gitt oss en form for legitimitet, og elevene har fått noe synlig igjen for å gå på folkehøyskole, sier han til Dagen.