Canada rystes av påstandene om at Kinas kommunistparti (CCP) var innblandet i valget i Canada i 2019. CCP skal ha finansiert og støttet flere kandidater. Men statsminister Justin Trudeau blånekter for at han var informert om den kinesiske finansieringen av kanadiske politikere. Dette betyr at Trudeau enten er komplett uvitende eller at han er en løgner.
Dette er et stort problem, skriver John Robson i en kommentar i Epoch Times.
Under et toppmøte i Tunisia nylig svarte Trudeau på spørsmål om skandalen, som dreier seg om kinesisk påvirkning av valget i 2019, og som ble kjent i mediene i Canada for noen uker siden.
7. november skrev Global News at Canadian Security Intelligence Service (CSIS) advarte Trudeau om at Kina angivelig blandet seg inn i valget i Canada i 2019, ved å finansiere et hemmelig nettverk som inkluderte minst 11 føderale kandidater som stilte til valg.
CSIS fortalte Global News at de ikke kunne svare på noen spørsmål om denne historien. Men CSIS bekreftet at de har informert Trudeau om Kinas innblanding i Canada, som kan ha inkludert skjult finansiering for å påvirke valgresultatene.
– Jeg har ingen informasjon, og jeg har heller ikke blitt informert om noen føderale kandidater som mottar penger fra Kina, sa Trudeau bare to uker senere.
Hvis man skal ta dette på alvor, krever det at vi tror at i ukene siden historien brøt ut, har ikke Trudeau brydd seg om å undersøke påstandene. Han har ikke engang vært litt nysgjerrig, og har ikke giddet å lytte til sine egne etterretningsagenter.
Trudeau kom med uttalelsene både på engelsk og fransk, og innholdet var så identisk at man forstår at dette må ha vært presist komponert. Man kan nesten se at utenriksminister Melanie Joly slapper av etter at Trudeau har fulgt oppskriften.
For the last two weeks, @JustinTrudeau and his ministers have been asked about China’s interference in the 2019 election.
They’ve never denied it. Trudeau even claimed to raise it with President Xi. Now he says he has no info, never been briefed on candidates and Chinese money. pic.twitter.com/0yPUkini1T— Brian Lilley (@brianlilley) November 20, 2022
I tillegg skal Trudeau ha konfrontert Xi Jinping i forhold til denne saken. Skal man virkelig tro at Trudeau kun baserte sine anklager på hva som sto i mediene? Dog sier vel Trudeau egentlig at han heller ikke har lest aviser, siden han hevdet at han ikke hadde noen informasjon.
Men det blir verre, skriver Robson. For før han sa at han ikke visste noe, uttalte Trudeau:
– Vår regjering har alltid tatt ansvaret for å beskytte kanadiere svært alvorlig, og samarbeider med sikkerhetsbyråene for å gjøre alt vi kan for å holde kanadiere og deres institusjoner trygge mot utenlandsk innblanding.
Dette er ren tåkeprat, mener Robson. Men Trudeau fortsatte:
– Jeg har bedt mine tjenestemenn om å undersøke disse medieoppslagene og gi alle mulige svar, alt de kan, til parlamentskomitéen som undersøker dette.
Allikevel hevder Trudeau at han ikke hadde noen informasjon.
Dette skrytet av ugjennomtrengelig mangel på nysgjerrighet, og at han dessuten fremmer sin egen uvitenhet, enten det er sant eller usant, gjør at Trudeau er uegnet til sin posisjon. Hvis det er sant, betyr det at han er skyldig i at han fortsatt ikke har undersøkt saken grundig. Og hvis det er usant, lyver han på en måte som er svært belastende.
Det er mye mer plausibelt at de tilbød ham en orientering som Trudeau takket nei til. Eller at de orienterte ham, og han fant det så kjedelig at han umiddelbart glemte det han ble fortalt. Eller at han rett og slett lyver. Alle alternativene er fryktelig utilfredsstillende.
Spørsmålet Trudeau ble stilt i Tunisia, var: «Hva hindrer myndighetene dine i å få mer informasjon om hvem disse 11 personene er?»
Journalisten burde heller brukt begrepet «regjeringen», for CSIS var åpenbart informert, og CSIS er en del av de kanadiske myndighetene, men ikke en del av Trudeaus regjering.
Dessuten var Trudeaus uttalelser skremmende presise. Han sa at han ikke var informert om at noen føderale kandidater hadde mottatt kinesisk finansiering. Dermed åpner han indirekte for at han kjente til at flere provinsielle kandidater var i lomma på CCP.
Klaus Schwab, sjefen for World Economic Forum, har jo dessuten uttalt at minst halve regjeringen i Canada er under hans kontroll. Trudeau er selv en tidligere Young Global Leader, og en av entusiastene når det gjelder klassiske WEF-saker som massemigrasjon, klimahysteri og building back better.
Schwab er som kjent ute av stand til å skjule sin beundring for det kinesiske regimet.
Trudeau var også en markant forkjemper for vaksinekrav og strenge restriksjoner i forbindelse med covid-19.
Nå nekter altså Trudeau for å være informert om en sak hans egen etterretningstjeneste sier at de har informert ham om. Det virker som om Trudeau mener at innbyggerne i Canada ikke behøver å vite noe om en slik liten detalj som at det eneveldige kommunistiske partiet i Kina blander seg inn i valg i Canada.
Russia collusion var en ren hoax, konstuert av ledende Demokrater for å sverte Donald Trump.
China collusion virker mer troverdig, og Trudeaus opptreden i denne saken fremstår som en stor ripe i lakken for de venstreliberales «poster boy». I likhet med den velkjente kelneren Manuel fra Barcelona i tv-serien Fawlty Towers erklærer Trudeau I know nothing.
Dette er en så patetisk dekkhistorie at bare det faktum at han syntes den fremsto tilfredsstillende, spesielt når det gjelder nasjonal sikkerhet, burde få oss til å bekymre oss over hans innstilling.
Uansett hva man tror, er dette forsøket på tildekning utformet for å få Trudequ til å fremstå som både uvitende og uansvarlig. At Canada ledes av en person med en slik holdning til landets demokrati og sikkerhet, må anses som svært alvorlig.
Norske medier virker uinteressert i saken. Hverken NTB, Aftenposten, Dagbladet og VG har omtalt den. Alle disse skrev side opp og side ned med påstander om Russia collusion. Mediene tenker nok at Trudeau er en av the good guys, i motsetning til Trump, som de avskyr som pesten.
Dessverre er ikke Trudeau alene. Som tidligere nevnt erklærte Trudeau i 2015 at Canada har entret en post-nasjonal fase.
Dette er ille nok. Men enda verre er det at store deler av Vesten, inkludert Norge, ikke bare er i ferd med å bli post-nasjonale, men post-demokratiske.
Dette ser ut til å være nok en velplassert brikke i det store puslespillet The Great Reset.
Les også:
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som e-bok her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!