Antall levendefødte barn i Norge i løpet av de ti første månedene av 2022 var 44.425, viser tall fra Tabell 05531 SSBs statistikkbank.
Det tilsvarende antallet for perioden januar til oktober i 2021 var 47.245, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.
Det betyr at antallet barnefødsler hittil i år er nokså nøyaktig 6 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor.
Hvorfor det, skal tro?
Barnefødslene i Norge følger alltid et årstidsmønster, der fødselstallene for desember (her måned nr. 12, 24, 36, 48 og 60) er lavest:
Tallene for 2022, som altså er numrene 61–70 helt til høyre i diagrammet ovenfor, viser den samme kvalitative variasjonen, men man ser med det blotte øye at toppunktet i år er mye lavere – ja, det er generelt lavere gjennom hele året så langt.
Ekstra tydelig blir det hvis man sammenholder de månedlige fødselstallene for inneværende år med gjennomsnittet for de fem foregående årene:
Avviket er ikke så stort i tidsrommet januar til mars, men i april er det plutselig ca. 8 prosent færre fødsler i år enn gjennomsnittet for april måned fra 2017 til 2021.
Det er vanskelig ikke å tenke at det kan ha en sammenheng med det hersens viruset, men på hvilken måte?
Det skulle vel aldri være vaksinen som – foruten menstruasjonsforstyrrelser – har gitt lavere fruktbarhet? Eller var livsappetitten og evnen til å stifte familie blitt redusert etter lockdown?
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!