Det norske skipet «Ocean Viking»s frakt av migranter uten beskyttelsesbehov til Europa har satt EU-land opp mot hverandre i sinne. Under fredagens ministermøte, for å dempe gemyttene, ble det fattet null nytt og konkret av vedtak om grensestengning, men enda mer bla, bla, bla for å slippe å ta stilling til hva som skal gjøres med «skipbrudne migranter».

Det norske skipet «Ocean Viking», hvis hovedmål er å redde det som hevdes å være «skipbrudne migranter» uten beskyttelsesbehov på vei til Europa, har de siste dagene vært i kraftig fokus etter å ha plukket opp folk i Middelhavet atter en gang.

Dels har sinnene blitt satt i kok mellom Italia og Frankrike/Tyskland, der de to sistnevnte kritiserer Italia for at de ikke denne gangen lar de 234 migrantene slippe i land, slik italienerne er presset til av EU en rekke ganger.

Dels er Norge som flaggstat for skipet koblet inn i sammenhengen, og heller ikke her i landet finnes det politikere som vil fatte vedtak som skal stanse strømmen av migranter uten beskyttelsesbehov.

Hittil i  2022 har over 94.000 migranter ankommet Italia over Middelhavet, mot 67.000 i 2021, viser tall fra FNs migrasjonsorganisasjon (IOM).

Les mer: Frankrike utviser de fleste voksne migrantene om bord  på «Ocean Viking»

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Leger uten grenser / Twitter.

Mangler en tydelig strategi

I motsetning til Danmark og Storbritannia, som begge har bestemt seg for å la asylsøkere bli fraktet til Rwanda i Afrika, så de må søke asyl derfra, med mulighet for asylopphold i Rwanda på de to landenes bekostning, har øvrige EU-land en sterk motvilje mot klart og tydelig å sørge for i det minste at grensene korkes for folk som ikke har beskyttelsesbehov.

EU-ministre som er ansvarlig for innvandring og migrasjon møttes fredag i Brussel for å snakke om migrasjonskrisen i Europa i kjølvannet av den siste av «Ocean Viking»-hendelsen, men uten noe krystallklart vedtak.

– Innvandringssituasjonen er svært komplisert i hvert hjørne av Europa. Vi er nødt til å ha både kortsiktige og langsiktige tiltak for å få bukt med situasjonen, sa Tsjekkias innenriksminister Vít Rakušan på en pressekonferanse fredag kveld.

Les mer: Italia overveier å konfiskere NGO-skip som transporterer migranter

Har beslutningsvegring

På kort sikt vil EU-ministrene blant annet forbedre og intensivere samarbeidet med utviklingsland, kampen mot menneskesmugling, begrense ankomsten ved grensene, styrke grensebeskyttelsen og øke målrettet finansiell støtte til enkelte land.

Dette har det vært snakket om i 20 år, og det er lagt milliarder av euro i det, men uten at det stopper flommen av migranter uten beskyttelsesbehov, som kommer på toppen av kvoteflyktninger, flyktninger, familiegjenforente og andre.

På lang sikt vil ministrene utvikle EUs migrasjons- og asylpolitikk, heter det seg fra fredagens møte. De stiller seg bak EU-kommisjonens plan fra mandag. Den tar sikte på å møte de mest presserende og pågående utfordringene knyttet til den sentrale middelhavsruten.

Dette er «bla, bla, bla» og selvfølgelig formulert på denne måten, for å slippe å fatte en konkret beslutning. Men EU har ingen lang tidshorisont å somle i dersom ikke problemene innad i organisasjonen skal vokse, og at europeiske land gradvis svekkes økonomisk av å ta imot ikke-integrerbare migranter, flyktninger, kvoteflyktninger og familiegjenforente, grupper der altfor mange av dem statistisk sett aldri kommer seg i arbeid.

Mens Frankrike har vært svært fiendtlige overfor Italia for ikke å ta imot «Ocean Viking»-lasten med migranter nylig, og både Spania, Hellas, Kypros og Malta har takket nei til disse migrantene, hevdes det at ministermøtet var et godt møte i går, fredag.

– Dagens møte har vist oss at innvandringssituasjonen ikke behøver å være en giftig sak for Europa, sier EU-kommisjonens visepresident Margarítis Schinás.

Les mer: EUs innenriks­kommissær: – Båtmigrantene har ikke beskyttelses­behov

Artikkelen fortsetter under bildet.

Statsminister Jonas Gahr Støres regjering mener Norge ikke har noe ansvar for «Ocean Viking»-migrantene, men tar allikevel imot 20 personer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norges ansvar som flaggstat

Møtet fredag denne uka var et resultat av en hasteinnkalling i forrige uke fra EUs presidentskap.

Bakgrunnen er striden mellom Frankrike og Italia om hvem som hadde ansvaret for å ta hånd om 234 mennesker som ble plukket opp av norskflaggede «Ocean Viking».

Italia nektet tidligere i november skipet å legge til kai, men til sist fikk et antall såkalt sårbare gå i land etter EU-press.

Skipet la dernest til kai i Frankrike med litt over 100 migranter, som ble internert, men de aller fleste flyktet derfra, og mange antas å være på vei til England.

20 av disse på «Ocean Viking» skal komme til Norge, ifølge regjeringen, og dette på tross av at Norge selv hevder ikke å ha noe ansvar, selv om «Ocean Viking» seiler under norsk flagg.

Norge var representert av statssekretær Astrid Bergmål (Ap) på møtet i Brussel fredag.

– Vi har ikke vært inne på enkelthendelser eller enkeltskip i dag. Men for Norges del var jeg tydelig på, på generelt grunnlag, at Norge ikke har noe ansvar for flyktninger som tas opp på skip som har norsk flagg, sier Bergmål i Justis- og beredskapsdepartementet til NRK.

«Ocean Viking» er utleid til SOS Mediterranée og har drevet sin migranttrafikk over Middelhavet siden sommeren 2019.

Leser vi litt mer om «Ocean Viking», vil vi se at driftskostnadene om bord er på 14.000 euro per dag, og at skipet omtales som «anerkjent av norske myndigheter» (The approach is supported by the Norwegian authorities, who have given the vessel a flag) i offentlige lenker, i medier og på Wikipedia.

Og dette bare fortsetter og fortsetter, og den norske regjeringen av i dag og gårsdagens Solberg-regjering har som bekjent mantraet «money is no object» hva angår disse migrantene. Mens neste års statsbudsjettforslag fra Støre-regjeringen og opposisjonspartiet Høyre tyder på at vi i majoritetsbefolkningen her i landet skal stramme inn livreimen, og det så det merkes.

Slik er politikken blitt anno 2022, og det har vært slik i mange år nå.

Når skal det bli en slutt på å håndtere innvandringsspørsmålet med harelabb for å unngå kritikk i mediene, og sette Norges befolkning først, siden det er dem stortingspolitikerne er valgt inn for å tjene?

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!