Vold i miljøkampen – eliten møter seg selv i døra

Fredrik Solvang sa det treffende: – Er alt lov i krig? Det var som svar på Rasmus Hanssons relativisering av hærverk og vold. Hansson ville ikke en gang være med på at tilgrisingen av «Monolitten» var hærverk.

Hansson ville ha definisjonsmakt over hva som er vold. Frederic Hauge virket troverdig når han advarte og sa at miljøbevegelsen var i ferd med å krysse en farlig grense.

Hansson ville ha i pose og sekk, for seg selv: Han påsto at alle var unisont mot vold. Men alle hørte at han relativiserte. Han benyttet den klassiske hersketeknikken: Hvis dere ikke tar aktivistene på alvor og gir etter, er det dere som har ansvaret for volden.

Hansson er et skoleeksempel på de psykopatmetodene som ødelegger USA. Du stilles hele tiden overfor fullbyrdede fakta og er nødt til å kapitulere.

Hansson er kjent som en forsvarer av ulvens rett til å herje i saueflokker, langt fra urbane miljøer. Denne gang var det reven i hønsegården. Reven heter Joachim Skahjem, og hønsegården er norsk offentlighet.

Fredrik Solvang skulle være oppasser, men gjør ikke hjemmeleksa si. Han hadde som vignett «sivil ulydighet» og brukte som intro opprøret i Iran og borgerrettsbevegelsen i USA på 1960-tallet. Ingen av dem har noe med Skahjems prosjekt å gjøre: retten til å bruke vold mot et samfunn som ikke gjør som aktivistene vil.

I min begrepsverden er dette definisjonen på terror.

Problemet oppstår når Skahjem blir forstått av politikere som Rasmus Hansson. Men ikke bare ham. Mediene fortsetter å pumpe oss fulle av skrekk hver eneste dag.

NRK leverer daglig nyheter som forteller at «titusener» dør av klimaforandringer.

– Hetebølgene er en av de største truslene som følge av klimaendringene. Tusenvis av dødsfall over hele verden hvert år, hvorav mange blir underrapportert, skyldes høye temperaturer, mener klimatolog Friederike Otto.

– Til tross for disse overveldende bevisene er det fortsatt liten offentlig bevissthet om farene ekstreme temperaturer utgjør for menneskers helse, påpeker Otto. (NTB)

«Alle» sier det: Titusener dør, og millioner vil bli tvunget på flukt. Mange låner stemme til at tempoet for å avverge er for svakt. Svaret gir seg selv: Det må sterkere lut til.

Her kommer den gamle stalinistiske varianten inn: Det er bedre at hundre dør hvis millioner kan reddes. Slik begrunnet den røde terrorismen på 1970–80-tallet sine aksjoner, og de hadde et betydelig nedslag på venstresiden.

Forskjellen på venstreterror og høyreterror er at venstresiden begår vold i den gode saks navn. Det er eliten svak for.

Den har nå i lang tid lagt premissene for at noe må gjøres. Det må handling til. Men da risikerer venstresiden et tilbakeslag.

Vandalisering av kunst i form av tilgrising får folk til å vende seg mot klimaaksjonene.

Extinction Rebellion vant ingen forståelse for blokkering av motorveier i Storbritannia, flyplassen i Berlin og hovedgater i Oslo. Folk flest synes de er pøbler. Og folk har enda mindre forståelse for dem nå når politikerne straffer bilister i klimakampens navn.

Det topper seg med vandaliseringen av verdenskunst.

Joachim Skahjem skulle aldri vært i et tv-studio. Han hører hjemme i en fengselscelle. Der ville han vært hvis vi var et normalt samfunn. Men det er vi ikke. Han og venninnen ble sluppet rett ut. De var faktisk overrasket selv over hvor fort det gikk. Også politiet er underlagt «det grønne skiftet».

Skahjems virkelige sjef er miljøminister Espen Barth Eide. For ham kan strøm- og dieselpriser aldri bli høye nok, se bare på avgiftene på CO2 og vedtakene på klimatoppmøtene, som aldri kan bli strenge nok.

Samfunnet er utsatt for en revolusjon ovenfra. Skahjem er bare et instrument for en politikk som Davos, FN, Cicero, Stortinget, regjeringen og media har messet om i årevis, og de blir bare mer og mer utålmodige. Typer som Skahjem finnes alltid der ute. De har fanatikerens ensporede tilnærming: Hvis jorden er truet av undergang, er alt tillatt. Mediene har selv sørget for at motforestillinger ikke slipper til.

Medier og forlag har sørget for at evnen til selvkorrigering er borte i demokratiet. Men de vil ikke innrømme det. De har manøvrert seg inn i en blindgate. Folk som Skahjem gjør at de aner uråd; vandalisme og vold kan kompromittere miljøbevegelsen.

Det var et stort tilbakeslag for NRK og statsmediene at MDG gjorde et så dårlig valg. De var blitt heiet frem, særlig av NRK, som skapte forventninger om et ungdomsvalg.

Ingen har stilt spørsmålet om hvorfor den massive propagandaen ikke slo an. Det ville være å innrømme at de ikke blir tatt på alvor. Et potensielt katastrofalt prestisjetap.

Skahjem er ikke alene.

15. desember 2021 brakt document.dk en sak om den svenske øko-leninisten Andreas Malm:

Ingen store frihedskampe er nogensinde vundet uden vold;

Det er samme tankegang som venstresiden har fulgt siden Lenin:

“Bag enhver Martin Luther King står en Malcolm X med gevær i hånd, og hvis klimabevægelsen skal lykkes, hvis vi ikke bare skal se passive til, mens verden brænder, og CO2-udledningerne bliver ved med at stige, må vi gå i gang med at sabotere og ødelægge kraftværker og olierørledninger. Det er argumentet i svenske Andreas Malms bog Sådan sprænger man en rørledning i luften, som netop er udkommet på dansk. …

Klimaaktivister skal ikke bare synge og tweete, de skal være en trussel og en ‘investeringsrisiko’, som Malm skriver. De skal ’skade og ødelægge CO2-udledende anlæg. Sætte dem ud af produktion, hive dem fra hinanden, smadre dem, brænde dem eller sprænge dem i luften’.Det er en form for nødværge, skriver han, ’selvforsvar’.”

Man skulle tro at et større oppslag i Weekendavisen om en bok med tittelen How to blow up a pipeline ville fått alarmen til å gå i Norge.

Men alarmen går ikke så lenge trusselen kommer fra venstre.

Nå står Skahjem i NRK-studio og forsvarer vold, og Hansson sier han kan forstå reaksjonen.

Skahjem nevnte to ganger Andreas Malm og boken hans, og sa den hadde solgt rimelig bra. I oljenasjonen Norge kan man stå i statskanalen og rose en bok som går inn for å sprenge oljenæringen med bomber, uten at programlederen reagerer.

Solvang er ikke dum. Men hvis han skal bli relevant, må han tørre å velge sak fremfor å rygge unna ubehageligheter.

Antifa er stormtroppene til den nye progressive eliten. Antifa er stueren. De har fått ryggdekning av Biden og Corporate America.

Nå står en klimaaktivist i studio og sier at vold er aktuelt mot olje- og gassindustrien. Hauge forsto hva som ble sagt, men det gjorde ikke de andre.

Hvis et medium eller en politiker på høyresiden hadde sagt noe lignende om islam eller innvandring, ville vedkommende vært ferdig.

Alle vet det. Men det er ikke dobbeltmoralen som er det mest presserende.

Det er at eliten har bygget opp til et systemskifte hvor pressmiddelet er jordas undergang. Da kan man ikke være overrasket over at noen tar dem på ordet.

Vil medier og politikere være i stand til å gå i seg selv, å nøste opp trådene bakover som igjen leder frem til Skahjem eller Andreas Malm? Malm er ingen hvemsomhelst. Han har skrevet om islamofobi og høyreekstremisme tidligere og har vært stueren. Bøkene hans har vært solgt av norske bokhandlere.

Skal vi nå få et nytt tilfelle av Vi så det ikke komme?

Vi har nettopp hatt et annet møte ved milepælen: Ingen så 25. juni komme. Ingen så for seg at islamister ville gripe til våpen mot Pride.

Svaret fra det offisielle Norge er: enda mer kjærlighet. Nå skal araberne tvinges til å godta homoverdier i sitt eget hjemland.

Hva er parallellen?

Det er et regime som er så fullt av seg selv at det ikke ser resultatene av sin egen politikk før den slår tilbake. I begge tilfeller med vold.

Skahjem er den norske elitens ektefødte barn. Terroristen Matapour er dens uekte barn.

I begge tilfeller handler det om vold, som regimet skyr i den grad at Advokatforeningen ber politiet slutte med å kaste kriminelle «barn» på glattcelle.

Samfunnet kan aldri bli mykt nok.