Ap er i en bølgedal, men virker ute av stand til å forstå at nedgangen på meningsmålingene skyldes elendig politikk, ikke manglende kommunikasjon. Det er faktisk slik at de fleste nordmenn misliker å se sin økonomi bli rasert, stille og rolig.

Støre forsøker seg på gamle triks. Det kalles inn til toppmøter, det utnevnes utvalg, og han vil satse ekstra på helse- og velferdstjenester for de med dårligst økonomi i en dyr tid. Han skal fordele og omfordele. Men siden midlene konfiskeres i store summer fra vanlige folk – som ikke er rike, men som jobber og betaler skatt – så fungerer det ikke lenger å si at man skal flå de rike.

Trygve Hegnar tar et oppgjør med Støre og gjengen i en leder i Finansavisen. Ifølge Hegnar opplever vi En stille rasering av Norge.

Han skriver at i et land hvor man er vant med en velferdsstat, store trygdebudsjetter og statsfinansierte skoler og sykehus, så er det allikevel noen som faller utenfor.

Dette kom tydelig frem i NRK Debatten 15. november. Nå må regjeringen gjøre noe.

Det kritiske og skumle er at det fra regjeringspartiene og støttepartiet SV er en usedvanlig negativ holdning til næringsliv og investorer. Når det nesten daglig kommer nyheter og meldinger om at vellykkede investorer flykter fra landet til mer eller mindre «kjedelige» bosteder i Sveits og andre land, i stedet for å leve i Norge med familier, venner, forretningsforbindelser, investeringer og ferieboliger, så er det et symptom på at noe er riv, ruskende galt.

Hegnar frykter at mange tusen ønsker å flytte ut av Norge. De som flytter står for en stor del av de skattene som regjeringen virker avhengige av.

Foreløpig blir mange hindret av barna, foreldre, familie og sosiale miljøer. Men de sosiale miljøene er under press. Splittelsen øker like raskt som skattene.

Skattene øker hele tiden. Inntektsskatten (for alle med inntekt over 750.000 kroner), formuesskatten, utbytteskatten og trygdeavgiftene. Og en monsterskatt er lansert, men satt på vent. Selvfølgelig sliter mange husholdninger med strømpriser, matpriser og renter, men tror politikerne at skatteøkningene ikke registereres og merkes?

Det må bli slutt på maset om å ta «de rike», skriver Hegnar. For slik det er nå, rammes hele befolkningen. Alle blir fattigere, bortsett fra noen få styrtrike som fyller opp overfylte kontoer med statlige subsidier til meningsløse klimatiltak.

En nedgang i strømforbruket på 17 prosent på et år kalles «sparing». Men det handler i praksis om fattige nordmenn som ikke har råd til å holde boligen varm.

Dermed forsvinner milliarder av kroner i et bunnløst sluk. Dette er midler som kunne blitt investert i lønnsomme og levedyktig industri. Men i stedet får vi batterifabrikker.

Wall Street Journal slakter Europas energipolitikk

Penger til flyktninger finnes det nok av, og i dag sa Støre at Norge må forberede seg på å bosette 35.000 flyktninger neste år. Selv om mange støtter hjelpen til de ukrainske flyktningene, må man allikevel stille to åpenbare spørsmål:

• Hvor skal regjeringen hente de enorme summene dette vil koste?
• Hvorfor reduserer man ikke den voldsomme tilstrømningen av økonomiske migranter fra ikke-vestlige land, når vi har en krise i nærområdet?

Mengden milliarder som sendes ut av landet øker og øker. Lille Norge skal redde klimaet i hele verden, og Støre, Barth Eide og Vestre soler seg i den internasjonale glansen.

SV, partiet som skal velsigne statsbudsjettet for 2023, lanserte forleden et forslag om at fartsbøter skal regnes ut etter lønn (de vet ikke forskjell på lønn og inntekt).

Dette er komplett idiotisk, og vi vil tro alle, uansett inntekts- og lønnsgruppe, vil le av det (inntil de en dag sitter i saksen).

AUF krevde forleden at regjeringen må skattlegge «bolighaiene» slik at det ikke lønner seg å eie mange boliger. Men 20 prosent av husholdningene leier bolig, og noen må jo eie disse.

SV vil innføre gigantiske fartsbøter, kan knekke vanlige folks økonomi

Samtidig ønsker noen å innføre tak på husleieøkninger, som om dét vil føre til flere utleieboliger. Senterpartiet pøser ut store summer på å oppløse vedtatte fylkessammenslutninger. Samtidig ble det sløst bort nesten like mye penger på at staten kjøpte Meraker brug som staten konfiskerer ved hjelp av lakseskatten.

Norge er verdens rikeste land, uten fem øre i statsgjeld, men med et Oljefond på 12.000 milliarder kroner, likevel er det i den offentlige debatten bare snakk om mer skatt og kriser.

Vedum sa jo at hvis man ikke innførte lakseskatt, så måtte man legge ned sykehus. Slik argumentasjon er mildt sagt uredelig.

Hvorfor ikke begrense innvandringen? Hvorfor ikke redusere ineffektiv bistand til finsk nivå, som er på en milliard i året? Hvorfor ikke legge ned Kulturdepartementet, halvere UD og kutte ut all støtte til de som kaller seg ikke-statlige organisasjoner, men som i praksis får nesten all sin finansiering av oss skattebetalere?

Statsminister Gahr Støre snakker ustanselig, som også finansminister Trygve Slagsvold Vedum, om å holde kostnader og priser nede for å få renten ned.

Men de klarer jo kun å gjøre livet vanskeligere for oss som er nødt til å bo i Norge. Og man forsøker kun å pynte på symptomene. Ingen viser noen som helst vilje til å behandle sykdommen: En smellfeit og styrtrik stat som har ødelagt Norge gjennom idiotisk energipolitikk, fordi klima trumfer alt. En stat som ikke evner å begrense stadig økende utgifter, men som er i ferd med å bli eksperter til å ruinere sin egen befolkning.

Innvandringen er høyere enn på mange år, og 43 milliarder i bortkastet bistand er ny rekord. Klimatiltakene koster så mye at departementene ikke er i stand til å regne ut kostnadene. Det er nesten tre år til neste valg, og mye kan ødelegges på tre år.

Dessuten er det liten grunn til å tro at et regjeringsskifte vil forbedre situasjonen, siden opposisjonen ledet av Høyre står for akkurat den samme politikken, med noen få, uvesentlige unntak.

Nå ser det ut som Ap og Sp vil kjeppjage alle de vellykkede og (antatt) rike.

Denne raseringen er ingen tjent med.

Vel, Hegnar tar feil. Noen tjener på dette. For de styrtrike som har anledning til å flytte ut av landet soper inn milliarder i skattesparing.

Men vanlige folk, som ikke har muligheten til å flytte, de må bare akseptere inflasjon, renteøkninger og skyhøye strømkostnader. Siden staten ikke er i stand til å spare på utgiftene som ingen norske skattebetalere får glede av, må vi forvente en økning i et allerede blodsugende skatte- og avgiftsnivå.

En rik stat betyr en fattig befolkning. Men politikerne bryr seg ikke, de flytter gjerne ut av landet selv ved første anledning.

En skattefri topplønn i FN-systemet frister mer enn å sørge for at vi vanlige folk får et bedre liv.

Les også:

Hegnar: – Vedum kan ta seg en bolle

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!