Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil overprøve forsvarssjef Eirik Kristoffersen råd om å skrote det planlagte kjøpet av 82 nye stridsvogner. Senterpartiet tror at de med et slikt kjøp kan kjøpe seg støtte i Bardu og andre kjerneområder for Senterpartiet og Forsvaret, men slikt kan det bli åpen kamp av.
– Regjeringen planlegger for anskaffelse av stridsvogner. Prosessen går videre i tråd med den fremtidsplanen som er lagt. Regjeringen vil ha videre dialog med forsvarssjefen om hans vurderinger knyttet til anskaffelsen, sier forsvarsminister Gram til Dagens Næringsliv.
Kommentaren er gitt etter at DN torsdag kom med det avisens egen kommentator Sverre Strandhagen karakteriserer som en politisk bombe:
Etter det Dagens Næringsliv kjenner til har forsvarssjefen lagt en tilråding på forsvarsminister Bjørn Arild Grams bord om å si nei til anskaffelse av stridsvogner. I stedet bør Norge anskaffe nye helikoptre og langtrekkende ild til Hæren, er rådet.
Hærens ledelse er i harnisk og legger nå et voldsomt press på Kristoffersen for å få ham til å trekke tilrådingen. Samtidig har Kristoffersen sterk støtte i forsvarsstaben.
Oppstyret skyldes at Kristoffersen her bryter med både denne og Solberg-regjeringens råd om anskaffelse av stridsvogner. At rådet kom fra forsvarssjefen som person, og ikke som en utredning i Forsvarets organisasjon, skal også ha irritert flere.
Kjøp av nye stridsvogner er lagt inn i langtidsplanen for Forsvaret med en kostnadsramme på 19, 3 milliarder kroner for kjøp av 82 stridsvogner. Kontrakten skal etter planen signeres i løpet av året. Alternativene er å bygge videre på dagens Leopard 2 ved innkjøp av den nyutviklede Leopard 2A7 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW), K2 Black Panther fra sørkoreanske Hyundai Rotem.
«Tanks are a sunset capability»
Med tilrådningen har Forsvarssjef Eirik Kristoffersen åpnet opp for fornyet politisk kamp om militære prioriteringer. General Sverre Diesen som innehadde stillingen som forsvarssjef fra 2005 til 2009, skrev på fjorårets nest siste dag et innlegg i Nordnorsk Debatt som støtter Kristoffersens tilrådning i en språkdrakt som tyder på høy kampmoral og sans for direkte beskytning.
Det kan likevel godt være at vi kommer til å se mekaniserte hærstyrker både i Sentral-Europa, Midt-Østen og andre steder der konseptet fortsatt er egnet i flere år enda. Det hadde antagelig vært mulig å benytte det noen år til i Norge også. Bare med den ikke helt ubetydelige reservasjon som Ydstebø overser, at vi i så fall hadde måttet ha en flere ganger så stor hær i Nord-Norge som vi har.
Det hele denne debatten derfor egentlig dreier seg om er Hærens frykt for at tvil om det mekaniserte operasjonskonseptet skal skape tvil, ikke bare om den forestående stridsvognanskaffelsen, men om hele Brigade Nords eksistens i dens nåværende form. At det selvfølgelig vil finnes et nytt og annerledes hærforband i Nord-Norge også i en post-mekanisert fremtid er en selvfølge og en naturlig konsekvens av utviklingen. Også et slikt forband vil være et «system av systemer», men det vil være andre slags systemer, slik Berg påpeker.
Diesens artikkel er viktig lesning for de som har meninger om Forsvaret, uten å la tildels utdaterte militær-teoretiske og desperate distriktspolitiske hensyn skygge for sikten.
La meg i den forbindelse også sitere hva den britiske hærsjefen uttalte for noen måneder siden, da den britiske hæren etter å ha vurdert å skrote sine stridsvogner helt bestemte seg for å beholde kun et meget begrenset antall: «Tanks are a sunset capability» – stridsvogner er et system på vei inn i solnedgangen. (NND)
For de som måtte tvile på at distriktspolitikken er en vel så viktig ildkraft i forsvarspolitiske spørsmål som reell sprengkraft, anbefales Politikken har inntatt Forsvarsstaben, skrevet av den tidligere langrennsløperen, nåværende ordfører i Bardu, Toralf Heimdal (Sp).
Ulendt politisk terreng
Diesen og Kristoffersens råd bygger på den gryende sannhet om at stridsvogner er gammeldags og utdatert, noe ikke minst Ukraina (og USA) har vist ved bruk av HIMARS i krigen mot Russland:
Amerikanske våpen har vært avgjørende for ukrainernes fremgang, ikke minst de fryktinngytende HIMARS-rakettene. Ukrainerne har destruert over 400 drivstofflagre og kommandosentra. Også de er identifisert ved hjelp av amerikansk etterretning, må man anta. USA har derved engasjert seg stadig dypere i krigen. (Document)
Mot dette vil nok forsvarsministerens viktigste allierte bli hans eget partis forsvarspolitiske talsperson, Bengt Fasteraune, som før han ble heltidspolitiker var oberstløytnant ved Heimevernets skole og kompetansesenter på Dombås.
– Hvis man ser på russernes bruk av stridsvogner i Ukraina har ikke det vært en suksess, men det har ikke noe annet de har gjort heller. Millitærtfaglig er det stort sett ingen av de militære operasjonene de har gjort som har vært en suksess. Isolert sett tror jeg ikke det er den beste referansen.
Fasteraune mener likevel anskaffelsen av stridsvogner ikke ekskluderer innkjøp av helikoptre og langtrekkende ild.
– Langtrekkende ild er svært viktig og helikoptre er kritisk materiell vi må få på plass så fort som mulig med den situasjonen vi er i nå. Og det jobber vi med. (DN)
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant og mangeårige medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen, Christian Tybring-Gjedde, er ikke den som tar distriktspolitiske hensyn når Dagens Næringsliv ber ham om en kommentar:
– I likhet med den tidligere forsvarssjefen har jeg lenge ment at nye stridsvogner er en gal prioritering i et potensielt krigsscenario hvor ulike missiler, artilleri og droner vil i økende grad dominere. Vi trenger først og fremst luftvern. (DN)
Næringslivsavisen har ikke fått inn noen kommentarer fra hverken den gamle (Ap) eller nye ørnen i norsk politikk (H), men Venstre-leder Guri Melby fikk de tak i:
Venstre-leder Guri Melby er mer forsiktig, men uttaler at hun synes det er «spennende tanker». Hun vil ikke kommentere selve forslaget i detalj. (DN)
Spennende tanks, indeed.
Vi er redde for at dagens regjeringspartnere velger å stå last og brast med den enes distriktspolitiske kjepphester (det er tross alt snakk om Kavaleriet her). Fungerer ikke de nye stridsvognene i norsk terreng, kan de jo satse på å sende dem til Ukraina, en gang i fremtiden.
Uansett tjener jo den norske stat så mye på krigen i øst, at den godt kan svi av litt penger i vest for å holde sperregrensen fra døren.
Forsvarssjefen slipper politisk bombe (Dagens Næringsliv – betalingsmur)
Stridsvogner til besvær (Nordnorsk Debatt)
Les også: