Iran angrep søndag kveld 20.november iransk-kurdiske baser i Kurdistan Regional Government. Flyktningeleirer og sykehus ble rammet. Samtidig gikk Tyrkia til kraftig angrep både i Syria og Irak. Angrepene rammet landsbyer i Aleppo-området og ved byen Kobani. Rapporter videreformidlet av NTB og Klassekampen melder om minst 31 personer drept og minst 40 skadet. Tyrkia og Iran samarbeider nå om å ta kurderne. For Iran handler det mye om innenrikspolitiske forhold hvor regimet brutalt slo en kurdisk ung kvinne i hjel grunnet litt hår som syntes under hijaben, og hvor masse-demonstrasjonene mot det brutale og undertrykkende regimet øker i omfang særlig i kurdiske delen av Iran. Utenriksministerne i Iran og Tyrkia gjennomførte en telefonsamtale torsdag 17.november hvor de åpenbart koordinerte krigsangrepene.
Vi har altså en situasjon hvor NATO er involvert i en krig i Ukraina, og fordømmer, med rette, Russland for angrepet på Ukraina, men hvor samtidig NATO landet Tyrkia angriper kurderne i Syria og Irak. Sverige som søker NATO medlemskap og er helt avhengig av Tyrkisk støtte, har plutselig blitt svært så spak i sine uttalelser om angrepene i helgen utført av Tyrkia, noe som står i grell kontrast til kritikken av Tyrkias angrep i 2019.
Kilder i amerikansk etterretning melder at de frykter kinesisk angrep på Taiwan er langt mer nært forestående enn antatt. En allianse mellom Tyrkia og Iran for å avlede oppmerksomheten fra egne problemer, vil fort også rette seg mot Israel. Iran har tross alt uttalt mange ganger at de skal utslette Israel. Den fjerde krigsskueplassen som kan materialisere seg før vi liker det er Nord-Korea. Dette er en uberegnelig diktator-stat som har gjort en hel nasjon til et fengsel, og som i den senere tid har avfyrt raketter både mot Japan og Sør-Korea.
Hvis alle disse scenarioene slår til på en gang, da har USA og eventuelt NATO en firefronts krig på hendene. Det er en situasjon som vil være ødeleggende ikke bare for Vesten, men for hele verden.
Når disse mørke skyene for verden tårner seg opp, er det viktig å minne om en ting, og da vil jeg sitere forfatterne Sten Inge Jørgensen og Leonid Ragozin som akkurat utgav sin nye bok: «En Europeisk Tragedie: Hvordan Vesten og Russland ble fiender – og kan finne sammen igjen». Ukraina er matkammeret for mange land i verden, og Russland er en del av den europeiske sivilisasjonssfæren. Det er farlig for Vesten å enten varig svekke Russland eller dytte dem inn i et strategisk fellesskap med Kina og Iran.
I april i år ble det offentlig at Salomon-øyene i Stillehavet, som ligger svært nær Australia, ville inngå en baseavtale med Kina. Alarmklokken gikk både i Australia og USA, og den lille øystaten fikk klar beskjed om at dette ikke ville bli akseptert. Den strategiske trusselen mot Australia, med Kina så nær, var uakseptabel. Det ble ingen avtale. Salomon-øyene bøyde av og kansellerte avtalen.
Under en høring i Senatets forsvarskomite i USA i mars, advarte sjefen for USAs sørkommando General Richardson mot økt kinesisk og russisk innflytelse i Sør-Amerika. I juli kommenterte hun denne trusselen igjen og uttalte: «…dette er vårt nabolag». Med andre ord en henvisning til Monroe-doktrinen som gikk på at russisk og kinesisk innflytelse i USAs interesseområder ikke ville bli tolerert.
Ukraina kunne vært en bro mellom øst og vest. Nå har det blitt en kirkegård, med overhengende fare for eskalering med uante katastrofale dimensjoner. For Russland var Ukraina som mulig NATO-medlem en slik rød linje som Salomon-øyene og Sør-Amerika er det for Australia og USA. Å ignorere dette faktum vil umuliggjøre enhver mulighet for en diplomatisk løsning.
President Kennedy lærte oss i Cuba-krisen at man både må utvise troverdig avskrekking, men også åpne for en diplomatisk forhandlingsløsning. Den røde linjen for Russland gikk ikke på NATOs ekspansjon til de baltiske land, eller Øst-Europa, men på dørstokken av den russiske identitet.
Putin har blitt totalitær, og det er undertrykkelse i Russland. Vi fordømmer angrepskrig. Vi fordømmer angrep på sivile. Vi fordømmer krigsforbrytelser. Selvsagt gjør vi det. Som parti fordømmer vi angrepet på Ukraina, og vi har landsstyrevedtak på å levere våpen for selvforsvar til Ukraina.
Men vi tror ikke det er hverken i norske eller ukrainske sikkerhetspolitiske interesser at Ukraina blir en proxy-grav mellom USA og Russland, og i det store strategiske bildet er en strategisk akse Kina-Iran-Russland særdeles farlig for Vesten og for mange smånasjoner imellom. Det bør ligge på minnet både i Washington, Brussel og Oslo.
Vårt engasjement for de lidende sivile bør være like glødende i både Ukraina og Kurdistan.
Erik Selle
Partileder
Konservativt
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
