Pristaket som EUs energiministere skal ta stilling til på torsdagens møte, bunner i en selvpåført klima-rus som har skapt europeisk fortvilelse. Kritikken mot EU-kommisjonens forslag hagler, men selvsagt uten at landene vil innrømme at krisen stammer fra deres egne politikere og deres rus-induserte Paris-avtale.
I begynnelsen av november kalte Qatar EUs forslag om et pristak på gass for «hyklersk». Mandag signerte landet en avtale om å levere LNG til Kina i 27 år. Torsdag møtes energiministrene i EU for å diskutere det foreslåtte pristaket.
Frankrike kalte onsdag EU-forslaget for en «utilstrekkelig ordning som ikke reflekterer virkeligheten i energimarkedet», mens Spanias energiminister Teresa Ribera kalte det «en spøk».
Ribera sa kommisjonens forslag kun ville øke prisene ytterligere i Europa og hemme innsatsen for å prøve å dempe inflasjonen.
Den eneste gangen TTF-gassprisen har oversteget grensen på 275 euro, var mellom 22. og 29. august i år.
Også Hellas kommer nå med kritikk:
– Et pristak på 275 euro er ikke egentlig et pristak, slo den greske energiministeren Kostas Skrekas fast på vei inn til det ekstraordinære energiministermøtet tidlig torsdag morgen.
Hellas er ett av mange EU-land som i lang tid har krevd et pristak på gass for å dempe den voldsomme prisveksten på gass i Europa. Det er stormakten Tyskland svært skeptisk til.
Tidligere denne uken prøvde kommisjonen å komme kritikken i møte ved å legge fram et forslag til et pristak på deler av gasshandelen på 275 euro per megawattime.
Det vil ikke ha noen effekt, konkluderer Kostas.
– Vi trenger et pristak som er mer realistisk. Selv i perioden der gassprisene var skyhøye, ville ikke dette pristaket blitt utløst, sier Skrekas.
Han vil ikke svare på om Hellas kommer til å blokkere kommisjonens forslag i dagens krisemøte, men sier at han forventer at pristaket senkes til 150–200 euro.
– Vi kjøper den dyreste gassen i verden, og det er det ingen grunn til. Vi må reagere så fort som mulig. Vi kan ikke fortsette å miste tid, sier Skrekas. (NTB)
Heller ikke analytikerne tar bølgen.
Torsdag skal EUs energiministre møtes og diskutere pristaket. Den franske gasseksperten Thierry Bros sa til DN tidligere onsdag at resultatet fort kan bli at medlemslandene, som bestilte tiltaket av en noe motvillig kommisjon, bestemmer å senke prisnivået og legger inn andre endringer.
Han er også bekymret for at et pristak setter en presedens for mer politisk intervensjon i markedet.
– Dette er begynnelsen på at myndighetene stikker fingeren i maskineriet, sier Bros til DN.
Helge Haugane, som er direktør for gass- og krafthandel i Equinor, deler den bekymringen:
– Det øker risikoen for fremtidige intervensjoner også. Når vi snakker om lange kontrakter med motparter, er det noe vi i større grad må ta i betraktning. Så det er ingen tvil om at vi fortsatt mener denne typen intervensjon, som ikke gjør noe med tilbud-etterspørsel-problemet vi egentlig har, nok ikke er til hjelp for et velfungerende gassmarked. (DN)
På torsdagens møte vil neppe en eneste av EUs energiministere innrømme at (energi-)krisen EU befinner seg i, er selvpåført. Da er det bedre at de med dårlig skjult misunnelse anklager Norge for å ta for høye priser.
Anført av Tysklands siste store leder, Angela Merkel, har mer eller mindre hele Europa ruset seg på luftige lystgass-drømmer om en CO2-fri verden. Fossile brennstoffer er erklært som fy-fy, og så lenge Paris-avtalen fra 2015 fortsatt hylles som en milepæl, vil de europeiske folkene måtte fryse. Kanskje ikke så mye som fryktet denne vinteren, men hva med neste vinter?
Haugane i Equinor advarer mot å tro at de ekstreme prisutslagene er bak oss. Kommende vinter skulle gå greit med breddfulle lagre, men spørsmålet er hvordan Europa skal fylle dem opp igjen uten russisk gass neste år.
– Hvis vi ikke har ytterligere etterspørselstap, ser vi det blir vanskelig å nå EU-målet om 90 prosent fylling før neste vinter. Så det tilsier høye priser fremover, til vi får bukt med det problemet, sier han. (DN)
Les også:
Ursula von der Leyen: – EU holder fast ved målene i Paris-avtalen
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som e-bok her!