COP27-president Sameh Shoukry og EUs klimautsending Frans Timmermans ankommer en av klimatoppmøtets konferanser i Sharm el-Sheikh den 17. november 2022. Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB.
Det nylig avsluttede COP27-møtet i Egypt har avfødt noen interessante kommentarer –ikke i de danske mainstream-mediene, men i de alternative. For i våre dager er det her man må skaffe seg informasjon.
På bloggen sin gjør Asger Aamund oppmerksom på at de arabiske oljestatene ikke har lyst til å redusere olje- og gassproduksjonen, samtidig som de store CO2-utslippslandene Kina og India har utsatt den «grønne omstillingen» på ubestemt tid. Problemet deres er nemlig å forsyne sine milliardstore befolkninger med billig og rikelig energi. I Asia er de derfor i gang med å bygge mange hundre kullkraftverk.
EUs COP27-ambassadør, nederlenderen Frans Timmermans, var ikke glad, og i sine avsluttende bemerkninger konkluderte han at det stort sett ikke var kommet noenting ut av klimakonferansen. Han var lei for det, for han understreket at de neste årene blir avgjørende for vår klimaskjebne. Hvis vi ikke gjør noe, er vi fortapt.
Under konferansen ble man i det minste enige om å opprette et katastrofefond på 100 milliarder dollar som de rike landene skal dele ut til de fattige for å gi dem kompensasjon for diverse naturkatastrofer som kan tilskrives de rikes CO2-utslipp. Men inntil videre er det snakk om en intensjonserklæring som få av de rike står i kø for å realisere.
Hos 24NYT bemerker sjefredaktør André Rossmann at krigen i Ukraina samt den globale energi- og matvarekrisen har tatt fokus vekk fra ambisjonene om å redusere bruken av fossile brennstoffer. De høytidelige ordene om «grønn omstilling» er plutselig innhentet av den økonomiske virkeligheten. Som Storbritannias representant ved konferansen, Alok Sharma, sa, ligger det offisielle målet – altså å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader – «i respirator». Utfasingen av fossile brennstoffer ble ikke engang nevnt i slutterklæringen fra COP27. Og det er fullt forståelig, siden energikrisen har tvunget en rekke EU-land til å starte opp igjen kullkraftverkene sine.
Med eksplosjonen i kullimporten er også Danmark blitt innhentet av virkeligheten. I første halvår av 2022 har Danmark importert 934.734 tonn kull, mot 136.735 tonn i fjor. Årsaken er at Energistyrelsen har pålagt Ørsted å fortsette driften av olje- og kullfyrte kraftverk. Samtidig har regjeringen besluttet å øke utvinningen av gass i Nordsjøen for å bli uavhengig av Russland.
Danmarks CO2-utslipp utgjør 0,093 prosent av verdens samlede utslipp, og det anser altså våre politikere som et så stort problem at det er nødvendig å snu opp ned på hele økonomien. I Kina ser man annerledes på det. Her er målet at kullprodusert strøm skal utgjøre snaut 70 prosent av landets samlede strømproduksjon.
Alt i alt må COP27-møtet ha vært en skuffelse for den danske klimaguruen Dan Jørgensen og de andre klimafanatikerne. Spørsmålet er imidlertid om vi andre har så mye å glede oss over så lenge nesten ingen setter spørsmålstegn ved selve hovedantagelsen bak klimahysteriet – nemlig at menneskeskapte CO2-utslipp styrer klimaet. Så lenge ingen våger å reise tvil om denne påstanden, vil den globale grønne lobbyen sammen med uvitende politikere og byråkrater fastholde sitt press for en total samfunnsomveltning.
«Klimafornekterne» blir konstant møtt med innvendingen om at 97 prosent av verdens klimaeksperter støtter CO2-fortellingen. Det er for det første tvilsomt om det finnes noen slik enighet, men selv om det skulle ha vært sant, ville det ikke ha vært noe argument. Vitenskapens formål er ikke å oppnå konsensus eller få folk til å tro på en fastslått sannhet. Tvert imot, som nobelprisvinneren i fysikk Richard Feynman sa det: «Vitenskap er troen på ekspertenes uvitenhet.»
En gang trodde alle at naturkatastrofer skyldtes menneskers ulydighet mot gudene. For 500 år siden trodde alle teologer på hekser og troll, og det er ikke lenge siden alle leger mente at årelating kunne kurere en masse sykdommer. Fra 1669 til 1770 var kjemikerne enige om at ild skyldtes et stoff ved navn flogiston som fantes i alt brennbart materiale.
I motsetning til det vi leser i avisen eller hører på tv, finnes det faktisk en lang rekke fremragende vitenskapsfolk som avviser teorien om menneskeskapt oppvarming fullstendig. Blant dem er geofysikeren Willie Soon og en av verdens ledende klimaforskere, Richard Lindzen. Begge anfører data og fornuftige grunner til å forkaste den rådende forklaringen.
Lindzen påstår at det grønne hysteriet springer ut fra globale eliters ønske om å underminere vanlige menneskers levestandard og gjøre dem til livegne. Derfor vil elitene eliminere de fossile energikildene som har latt massene oppnå en historisk høy levestandard og en usett grad av myndiggjørelse.
Lindzen fortsetter:
«Det historikerne definitivt vil undre seg over i de neste århundrene, er hvordan en dypt feilaktig logikk hyllet inn i en snedig og vedvarende propaganda faktisk gjorde det mulig for en koalisjon av mektige særinteresser å overbevise nesten alle i verden om at CO2 fra menneskehetens industri var en verdensødeleggende gift. Det vil bli husket som den største kollektive vrangforestillingen i verdenshistorien at CO2, som gir plantene liv, på et tidspunkt ble betraktet som en dødelig gift.»
Kanskje har Lindzen rett, kanskje ikke. Men burde vi ikke i det minste overveie innvendingene som han og adskillige andre vitenskapsfolk har mot CO2-historien i stedet for å undertrykke dem?
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som e-bok her!
