Kan økt samarbeid berge Norge gjennom krisa? Ja, mener Støre. Han takker derfor ja til en invitasjon fra LO og NHO, som vil opprette et kriseutvalg.

Nå merker folk flest at prisene øker kraftig og at renta går opp med rekordfart, skriver Fri Fagbevegelse.

LO og NHO har bedt statsministeren kalle inn et kriseutvalg for å stoppe en ukontrollert vekst av priser, renter, lønn og arbeidsledighet.

Nå svarer statsminister Jonas Gahr Støre ja til dette:

– Regjeringa er positive til å opprette et utvalg som skal se på utviklinga i norsk økonomi, lønnsdannelsen og frontfagsmodellen.

Utvalget skal blant annet se på samspillet mellom statsbudsjettet, rentesettinga og lønnsdannelsen.

LO mener det er viktig at de ulike politikkområdene «spiller på lag» for å sikre norske arbeidstakere mot ukontrollert vekst av priser, renter, lønn og arbeidsledighet.

Derfor skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), invitere partene i arbeidslivet til et møte for å diskutere lønnsdannelsen og den økonomiske politikken.

De fire hovedorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne på arbeidstakersida, og NHO, KS, Spekter og Virke på arbeidsgiversida, sendte et brev til SMK hvor de tok initiativet til toppmøtet. I brevet står det blant annet:

Bakteppet er den krevende situasjonen vi står i med høy inflasjon og utsikter til dårligere økonomisk utvikling framover.

Finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen må basere seg på samme virkelighetsforståelse, mener LO.

– I dagens situasjon, der vi importerer inflasjon, mener jeg at store rentehopp fører til at folk flest blir dobbelt ramma. Det er svært uheldig, sa Bjørnstad til FriFagbevegelse forrige uke.

Unio og YS er mest opptatt av praktiseringa av frontfagsmodellen.

– Praktiseringa av modellen må endres. Offentlig sektor må kunne bruke fleksibiliteten i modellen slik partene var enige om i Holden III, skriver Unio-leder Ragnhild Lied til FriFagbevegelse.

LO og NHO mener på sin side at frontfagsmodellen, som grovt sagt betyr at konkurranseutsatt industri forhandler om lønnsutviklingen først, ikke må røres.

Utilstrekkelig virkelighetsforståelse

Man blir nokså oppgitt av å lese hvordan våre myndigheter, fagforeningene og arbeidsgiverforeningene forklarer den økonomiske situasjonen. De vanvittige summene som pøses ut på klimatiltak nevnes ikke. De selvpåførte, skyhøye strømprisene, som står for en stor del av prisstigningen,  er det ingen som snakker om.

Energiprisene nevnes ikke, selv ikke med den sedvanlige forklaringen at det er Putin sin skyld. LO-ledelsen feiret i juni hvordan de klarte å slå ned et gryende strømopprør blant de arbeiderne de egentlig skal jobbe for.

Riktignok nevner Bjørnstad at vi importerer inflasjon. Men han går ikke i detalj, og nevner ikke Acer, strømkabler eller tilknytningen til det vanstyrte europeiske energimarkedet.

Ingen peker på at staten står for en enormt stor del av den norske økonomiske modellen. Skattebetalere og arbeidstagere flås, mens staten svømmer i penger.

Gleden er stor blant elitene hver gang regjeringen vedtar nye milliarder til utlandet, enten i form av klimastøtte til utviklingsland, støtte til en kriminell kommunist som lover å redde regnskogen i Brasil, eller nye milliarder til FN.

Innvandringen er på det høyeste nivået siden 2016, og hver eneste ikke-vestlige immigrant koster oss omtrent like mye som staten bevilget for at sultne og fattige nordmenn skal få seg litt gratis mat.

Regjeringen gir 20 millioner ekstra for å vise sin omsorg for de som sliter

I tillegg forventes det at Norge vil ta imot 80.000 flyktninger fra Ukraina innen utgangen av 2023. Selv om det å hjelpe ukrainske flyktninger støttes av de fleste nordmenn, så er dette selvsagt en innsats som koster enorme summer. Dessuten er det et fåtall av disse flyktningene som har planlagt å reise hjem til Ukraina, selv om krigen skulle ta slutt.

Subsidiene sitter løst til alle som påstår at de har forretningsidéer som kan redde klimaet. Engasjementet er stort og milliardene sitter løst for batterifabrikker, Langskip, havvind, grønn hydrogen og alger som for til kyr, som skal redusere mengden metanpromp fra husdyrene.

Toppen av klimagalskap er selvsagt elektrifisering av sokkelen, som vil koste minst 50 milliarder kroner og ikke vil ha noen effekt i forhold til de globale klimautslippene.

Så de kan gjerne ha et «toppmøte» for å fortsette bevegelsen mot bunnen, og diskutere frontfagsmodeller og samarbeid. Men det er grunn til å tvile at norske velgere vil la seg imponere.

LO virker mer opptatt av klimatiltak og Israel-boikott enn av arbeideres ve og vel. En regjering ledet av Arbeiderpartiet bryr seg ikke om hverken skattebetalere eller arbeidere i privat sektor. Senterpartiet virker å ignorere sine viktigste støttespillere, bønder i distriktene.

Det vil neppe overraske så mange hvis regjeringspartiene Ap og Sp fortsetter å stupe på meningsmålingene.

Les også:

UDI venter 40.000 flyktninger fra Ukraina neste år

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!