Franco Prodi. Stillbilde: InConTraSrl / YouTube.

De årlige klimatoppmøtene får stor medie­oppmerksomhet, men alltid på premisser som anses for å være hevet over diskusjon, nemlig at klima­forskningen er solid vitenskap som forteller oss at menneske­heten har hoved­ansvaret for klima­endringene, og at vi derfor kan innrette oss slik at vi styrer unna farlige klima­endringer.

Et høyt antall fremragende vitenskaps­folk forkaster disse premissene, men de kommer sjelden til orde i store medier. I offentlig­heten er det derfor som om de ikke finnes – og som om tankene deres ikke bare er garantert feilaktige, men også farlige og umoralske, og derfor ikke må gjengis.

Desto mer befriende når det skjer. Milano-avisen La Verità har mandag intervjuet Franco Prodi, tidligere professor i fysikk ved universitetet i Ferrara, senere sjef ved instituttet for klima- og atmosfæriske vitenskaper (ISAC), som tilhører den nasjonale italienske forsknings­organisasjonen CNR.

Å si at menneskeheten er ansvarlig for det aller meste av klima­endringene på grunn av sine CO₂-utslipp, er ikke vitenskapelig, men kun basert på fantasi – ikke desto mindre resulterer denne over­bevisningen i ren person­forfølgelse, fastslår Prodi i intervjuet.

Den kjente fysikeren har ikke høye tanker om klima­toppmøtene, ei heller det som nylig er avsluttet i Sharm el-Sheikh, for premissene er aldri oppe til diskusjon siden alle de deltagende vitenskaps­folkene tilhører den ene fløyen, og møtene gjør jo uansett ingen forskjell.

La Verità: Hva mener De?

Franco Prodi: Jeg kritiserer dette forumet for kontakt mellom FN og noen vitenskaps­folk, for med tiden har det utviklet seg ett eneste tankesett, som om dokumentene og rapportene fra disse konferansene var det vitenskapen sier om klimaet. Men sånn er det ikke.

Vitenskap er det man finner i fagfelle­vurderte viten­skapelige artikler, men det klima­toppmøtene sier, er ikke vitenskap, poengterer Prodi.

Klimapolitikere snakker om 1,5-graders­målet. Er det mulig å styre klimaet? vil avisen vite. Det avviser Prodi.

Nei. Det å si at den globale temperaturen kommer til å stige med 1,5 grader innen 2050, gir ingen mening. Det ville bare ha mening hvis klima­systemet med sine fysiske lover virkelig var godt forstått i sin helhet.

Det politikerne gjør, er å stole blindt på klima­modeller. Men i virkelig­heten er ikke klima­modellene pålitelige, forklarer Prodi.

Det er da også slik at de resulterer i scenarier som er innbyrdes svært forskjellige. Prognosene for oppvarmingen av jorden i løpet av dette århundret varierer mellom halvannen grad og seks-sju grader.

Så hvilken prognose, om noen, bør man tro på? Modellene er nyttige til viten­skapelig bruk, men de tar ikke tilstrekkelig hensyn til klima­systemets kompleksitet, og er derfor ubrukelige som prognose­verktøy, fastslår den meritterte atmosfære­fysikeren.

Skyenes rolle i klima­systemet er ikke godt nok forstått, men de avgjør mye, sier Prodi.

Hvorfor det?

Fordi de påvirker det som kommer både fra jorden og solen i strålings­balansen. Hvis fotonene fra solen dominerer, blir jorden varmere. Dominerer fotonene fra jorden, blir denne kaldere.

I tillegg kommer sykliske variasjoner på grunn av sol­aktiviteten, fortsetter Prodi.

Professoren mener at et blikk på historien er nok til å avvise ideen om en «klimakrise», all den tid menneske­heten har klart seg i svært varierende klima i årtusener.

De og andre fremstående vitenskaps­folk har undertegnet et dokument, et slags opprop, for å diskutere klima­problematikken.

Ja, vi har fremmet dette oppropet med en talende tittel: «Det finnes ingen klimakrise.»

Oppropet, som er blitt offentlig­gjort av Climate Intelligence foundation, er blitt undertegnet av mer enn 1500 vitenskaps­folk, opplyser Prodi.

Store deler av det viten­skapelige miljøet anklager dere for bare å være fornektere.

Jeg beneker ikke at det finnes menneske­skapte endringer, altså at menneske­heten kan påvirke klimaet i en viss grad, men det å tallfeste det menneskelige ansvaret til 98 prosent, er ren fantasi og ikke basert på viten­skapelige resultater.

Så hvorfor dominerer denne uavlatelige alarmismen og tildelingen av skylden til menneskeheten?

Det er nylig blitt utgitt en bok redigert av professor Alberto Prestininzi som tar for seg dette temaet ved å analysere det som skjer i kulissene i verden. Det finnes interesser både i internasjonal finans og hos pressgrupper som vil forandre industri­produksjonen, for eksempel med elbiler. Men jeg går ikke inn i den diskusjonen. Jeg etterstreber en viten­skapelig konfrontasjon.

I italiensk toppolitikk er de ikke blitt hørt ennå. Prodi mener likevel at man ikke har noe annet valg enn å holde seg til det strengt viten­skapelige, og ikke la seg påvirke av andre interesser. Det er imidlertid heller ikke så enkelt, og det skyldes akademisk diskriminering.

På hvilken måte, professor?

Jeg grunnla CNRs avdeling i Bologna mellom 1985 og 1993, og jeg ledet det viktigste instituttet for atmosfære­fysikk i landet i tjue år. Men i dag har jeg ikke lenger adgang til forsknings­avdelingen som jeg selv grunnla.

Prodi legger ansvaret på kommersialiseringen av forskningen:

Tildeling av forsknings­midler kan knyttes til at man produserer forsknings­resultater som stadfester det enerådende tankesettet. Dette er svært farlig for selve virkemåten til vitenskapen, som må fungere på en absolutt uavhengig måte, og slett ikke med flertalls­vedtak.

Prodi er ikke uventet kritisk til det «grønne skiftet» også. Forsøket på en rask overgang til fornybar energi, som med unntak av vannkraften har en rekke ulemper, er svært farlig for økonomien, sier han – i håp om at forsøket mislykkes kapitalt.

Verden må se på hvilke energi­ressurser den har, og sørge for at disse brukes på en måte som best mulig ivaretar interessene til planetens åtte milliarder mennesker, avslutter Prodi – utopisk, kan vi vel legge til.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!