Ved å satse på vindkraft gjør Equinor og andre oljeselskaper oss mer avhengig av gasskraft. Det finnes i dag ingen god løsning for lagring av overskuddskraft fra hverken vind eller sol. Derfor burde man heller satse på kjernekraft.

Dette skriver sivilingeniør Bernt Pedersen i et meningsinnlegg i Teknisk ukeblad.

Kjernekraft er i vinden, etter at Trond Moen har alliert seg med geofysikeren Johnny Hesthammer og kjernefysikeren Sunniva Rose i en reell satsning på å utvikle kjernekraft i form av små modulære reaktorer (SMR).

Men som Document skrev: Norske politikere sitter fast i sine utopiske drømmer om vindkraft.  Nesten før noen andre fikk reagert, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tvert nei til å satse på kjernekraft i Norge.

På subsidie­baronenes lag: Milliard­subsidier til hav­vind, avvisende til kjerne­kraft

Pedersen er avvisende til grønne prosjekter som havvind, solenergi og grønn hydrogen.

Det finnes i dag ingen god løsning for lagring av overskuddskraft fra hverken vind eller sol. Grønt hydrogen har store konverteringstap og er langt unna å være lønnsomt.

Hvilke valg har vi da for å levere en CO2-fri grunnkraft, den kraften som alltid er der, uavhengig av vind, regn eller sol? I dag er det ikke noe annet alternativ enn kjernekraft.

Pedersen stiller spørsmålet:  Hvorfor er ikke oljeselskapene mer villige til å satse på kjernekraft? De burde ha tilgang til både økonomi, teknologisk kunnskap og nødvendig kapasitet.

Men kanskje årsaken er at oljeindustrien ser på kjernekraft som en direkte konkurrent med gassmarkedet?

For å beskytte dette lukrative og langsiktige markedet ønsker ikke Equinor eller andre olje- og gasselskaper denne konkurrerende energikilden, etter mitt syn. Equinor har riktignok investert i CFS, et selskap som utvikler en fusjonsreaktor, men skal tidligere ha kalt fusjonsenergi en «svart svane».

Det virker sannsynlig at Pedersen har et poeng. For store oljeselskaper som Equinor er det enklere å forsyne seg av de uendelige mengdene med statlige subsidier som pøses på utbygging av ulønnsom kraft som vindkraft, sol og grønn hydrogen.

Klimaaktivistene har klart å innføre falske begreper som mediene svelger rått. De beskriver vindkraft som fonybar energi, noe som er ren svindel. Like ille er det at de beskriver elektriske biler som nullutslippsbiler. Som om biler kan bygges uten utslipp? Men hovedstrømsmediene, med noen få unntak, peker ikke på de åpenbare bløffene.

Pedersen viser til NTNU-professor Jan Emblemsvåg, som nylig argumenterte for å utvikle thorium-basert kjernekraft i Norge. Ifølge Emblevåg er det nok reserver av thorium i Norge til å dekke landets energibehov i 2000 år.

Det vil kreve utvikling av en ny type saltsmeltereaktor. Dette er krevende, men er ikke i nærheten av å være like krevende som utvikling av fusjonskraft, som mange land nå bruker milliarder av kroner på å utvikle.

Derfor må de store og kapitalsterke industriaktørene trå til, mener Pedersen.

Equinor og andre store olje- og gasselskaper burde ta et samfunnsansvar her og ikke bare beskytte sitt gassmarked med mer vindkraft.

Det er dog folk som mener at Norge har mer enn nok energi allerede, hvis vi forvalter den godt nok. Dette innebærer å kutte ut meningsløse klimatiltak som elektrifisering av sokkelen, droppe planene om gigantiske batterifabrikker, og kutte ut det foreslåtte forbudet mot salg av fossile biler om få år.

Det innebærer også at vi slutter å eksportere strøm vi trenger selv, samtidig som vi importerer skyhøye, europeiske energipriser.

Det krever altså sunn fornuft og en energipolitikk som fremmes norske interesser. Med andre ord: Dette er neppe aktuelt med nåværende regjering og eksisterende sammensetning av Stortinget.

Les også:

Regjeringen setter ny rekord i virkelighets­fjernt hykleri

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!