I fravær av gode argumenter for mer klimahysteri leverte FN flere rapporter for å skremme deltakere på klimamøtet i Egypt denne uken. En av disse rapportene slår fast at unge har mistet tro på fremtiden, og vil droppe å få barn på grunn av påståtte klimaendringer.
Klimaendringene har fått 40 prosent av unge til å revurdere ønsket om å få barn i fremtiden, melder FN-Sambandet her i Norge på sine hjemmesider.
Det er artikkelforfatter Ellen Sporstøl som kan fortelle om de nedslående resultatene av den globale undersøkelsen, som ble presentert for deltagerne på FNs klimatoppmøte COP27 denne uken.
Hele 243 512 ungdommer fra 163 land har deltatt i UNICEFs U-Rapport-undersøkelse i juli og august i år.
U-Report er en digital plattform som støtter ungdomsengasjement over hele verden. Ungdommene som deltar fikk være med i undersøkelsen på SMS eller via direktemeldingstjenesten i programvaren.
Globalt sa to av fem at klimapåvirkningene har fått dem til å revurdere ønsket om å få barn, ifølge UN News.
Men at tre av fem sier de ikke påvirkes av klimahysteriet, forteller norske og utenlandske redaksjoner lite eller ingenting om, fordi det passer ikke inn i «hysteri-artiklene» om klima som serveres dagstøtt.
Les mer: FN og Stortinget må fatte vedtak om pent vær hele året!
FN-som fanebærer for hysteriet
Nå ser det altså ut til at FN ikke har lykkes med å skremme andre enn to av fem unge mennesker og typer som Espen Barth Eide med sitt klimahysteri, fordi fra det nevnte møtet i Egypt kommer det ikke et endelig sluttnotat om at de store nasjonene er interesserte i verken å betale for såkalte «klimaskader» i fattige land eller trappe ned på industri og tilhørende utslipp nevneverdig.
Om det tyder på at de fleste voksne tilstede på FNs klimatoppmøte COP27 har mindre kunnskap enn alle de skremte unge og Barth Eide, eller ikke bryr seg om seg selv, sine barns, barnebarns eller oldebarns framtid, er vanskelig å si.
Det var et stort flertall av landene tilstede i Egypt som ønsker å være tydelige på at «verden» ikke må svekke klimamålet på 1,5 grader, men verken for det lille fislelandet Norge med sine 5 millioner innbyggere, eller andre små land, betyr skrikingen særlig mye.
For det er land som Kina, USA, India, Russland etc. som må gjøre endringer om det skal bli endringer, og det ser altså ikke ut til at disse landene er så opptatt av de 1,5 gradene annet enn i festtaler. Grunnen er selvfølgelig at klimahysteriet i ytterste konsekvens betyr at økonomien i de respektive landene går fløyten sammen med industri og næringsliv.
Slik, som å utradere egne inntektskilder og fase disse ut (olje og gass) er det i kun norske stortingspolitikere, og ministre som Espen Barth Eide (Ap), som kan koste på seg/ oss.
Forut for møtet i Egypt sa både EU og USA at de ikke var villige til å betale for påståtte «klimaskader» i fattige land i den innpakningen FN hadde lagt opp til.
At EUs klimasjef Frans Timmermans fremmet forslag til nytt klimafond for fattigere land torsdag kveld denne uka er ikke nødvendigvis godt nytt for de fattige landene.
I bytte mot et fond, som skal hjelpe fattige land, krever EU et løfte om at de fattige landene, som skal få fondsstøtte, at disse selv faser ut olje, gass og kull. Dermed blir de reelt sett mindre selvhjulpne, får færre inntekter og må eventuelt kjøpe sine varer fra EU…..
Les mer: Barth Eide er bekymret over klimaforhandlingene i Egypt
Klimaendringer før og nå
Tilbake til disse unge, som er redde for klimaendringene;
De unges bekymring var størst i afrikanske regioner, der nesten halvparten av de spurte sa at de nå hadde revurdert fremtidsplanene sine om å få barn. Midtøsten og Nord-Afrika sto for 44 prosent, mens det i Afrika sør for Sahara var 43 prosent som svarte det samme, ifølge FN.
Unge mennesker i disse regionene rapporterte at de hadde opplevd klimaendringene på kroppen, og at dette hadde påvirket deres tilgang til mat og vann, og redusert inntektene til familiene deres.
For de av oss som har levd noen år, og husker bakover i tid til Biafra-katastrofen på slutten av 60-tallet med krig, sult og tørke, vet vi at flom og tørke kommer og går, og at land med dårlig infrastruktur eller ingen infrastruktur i det hele tatt, sliter.
Ser man på flom, tørke, tørke og flom bakover i tid for visse regioner på kloden, finner man at dette går igjen og går igjen, og at det har vært der tidligere, lenge før sosiale medier kunne kringkaste hysteri rundt slikt og lenge før journalistene mistet all objektivitet og seriøsitet.
Topper man slike naturskader med krig og korrupsjon, ja da blir det dårlig å bo i slike land, men at «menneskeskapte klimaendringer» skal ta all skylden? Det mener jeg er feil.
Vi vet at det via sosiale medier spres et hysteri, og at det i kjølvannet av et overdrevent fokus på klimahysteri i mediene oppstår en situasjon, der folk til og med i Norge har stått fram og sagt lignende om dette med å skaffe barn, som det de ovennevnte fra Afrika er bekymret over.
Svaret er altså ikke at FN er katalysator for mer hysteri, men at det gjøres konkret innsats der det er nødvendig på infrastruktur, mat og medisiner i stedet for å skyve barn og unge foran seg i «klimafryktens grelle lys», slik jeg ser det.
Det påstås at klimaødeleggelsene ødelegger fremtidshåpet til unge, og det kreves fra FN at politikerne reagerer med solide vedtak.
Men slik jeg opplever det personlig – etter å ha sett at FNs Klimapanel og Al Gore fikk fredspris, Greta Thunberg fikk opptre i diverse voksensammenheng og i FNs hovedforsamling med sitt «How dare you?» – så ser det ut for meg som at FN er med på å piske opp en farlig stemning rundt luftige og ensidige påstander om «menneskeskapte klimaødeleggelser», snarere enn å være opptatt av å sette inn konkret innsats der det er mulig.
Det kan ikke være FNs oppgave å holde på med slikt, og bidragsyterne burde se nærmere på hva pengestrømmene til FN faktisk brukes til.
Les også: