– Vi løser våre daglige operasjoner – fra overvåking, oppdrag i Litauen eller bistår Ukraina – på en god måte. Men jeg er bekymret for Forsvarets beredskap og utholdenhet i krise og krig, sier Kristoffersen til TV 2.

Beredskapen er på ingen måte god nok og må fortsatt bygges, mener han. Maritime helikoptre til kystvakten og fregattene er det som haster mest.

I 2019 mente Forsvaret at dersom Norge skulle kunne møte de sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene, måtte tallet på kampenheter økes i alle forsvarsgrener.

Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mente det var behov for åtte fregatter, fem nye ubåter, en ekstra brigade og nye fly og helikoptre.

Regjeringen leverte på kampfly, men har i dag null maritime helikoptre etter at NH90-helikoptrene måtte skrotes. Fire ubåter er bestilt, men den første kommer ikke før i 2029. Brigade sør – som skulle utvide Forsvaret med flere bataljoner – ble det ingenting av.

Regjeringen har i årets budsjett styrket Forsvaret med tre milliarder kroner. Det var før Forsvaret hevet beredskapen til det høyeste nivået i moderne tid, og finansieringen av den økte beredskapen skal skje med omprioriteringer innenfor Forsvarets budsjetter.

– Vi er på etterskudd med en del ting, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).