Irans myndigheter vil ha dødsstraff for minst 21 personer i et forsøk på å slå ned opprøret fra folket, varsler Amnesty. Allerede er flere dømt til døden.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har statlige medier meldt at tre demonstranter er dømt til døden etter folkeopprøret som spredte seg i Iran etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt 16. september.
Oslo-baserte Iran Human Rights melder at tallet på dømte som har fått dødsstraff, nå er fem. I tillegg varsler Amnesty International at iranske myndigheter har tatt ut tiltale mot 21 personer som nå risikerer dødsdommer. Ifølge Amnesty viser en detaljert analyse av sakene at rettsprosessene har store mangler, og at myndighetspersoner og folkevalgte blandet seg inn og krevde raske rettssaker og offentlige henrettelser.
Amnesty ber Iran oppheve dødsstraffene.
– Dødsstraff er den ultimate grusomme, umenneskelige og nedverdigende straffen, noe som blir ytterligere forverret av den fundamentalt mangelfulle måten disse straffesakene blir ført på, uten åpenhet eller uavhengighet, sier Diana Eltahawy, lederen for Amnesty Internationals arbeid med Midtøsten og Nord- Afrika.
– To måneder etter begynnelsen av det folkelige opprøret, og tre år etter protestene i november 2019, råder det en krise med straffrihet i Iran som gjør det mulig for iranske myndigheter å ikke bare fortsette å utføre massedrap, men også å eskalere bruken av dødsstraff som et verktøy for politisk undertrykkelse, sier hun.
Eltahawy ber FNs menneskerettighetsråd, som holder et ekstraordinært Iran-møte neste uke, sørge for at det snarest mulig etableres en mekanisme for å etterforske saken.
Amnesty påpeker også at det er reell fare for at flere kan få dødsstraff og viser til at tusenvis er pågrepet i kjølvannet av demonstrasjonene. De oppfordrer alle land som har ambassader i Iran til umiddelbart å sende høytstående observatører til alle pågående rettssaker som kan ende med dødsstraff.
Amnesty viser til at de tiltalte blant annet er blitt nektet tilgang til en advokat etter eget valg, nektet retten til å bli antatt uskyldig, til å forbli taus eller til ikke å inkriminere seg selv, utsatt for systematisk og regelmessig tortur og mishandling, nektet tilgang til bevisene og utsatt for urettferdige rettssaker i domstoler som ikke er uavhengige eller upartiske.
Protestbølgen i Iran har vart siden Aminis dødsfall. Amini døde i moralpolitiets varetekt i Teheran 16. september, etter å ha blitt pågrepet for å ha brutt landets strenge kleskode for kvinner. Siden det har tusener av iranere demonstrert mot myndighetene over hele landet, og protestene har etter hvert fått mer preg av generell misnøye med landets religiøse styre.
Analytikere har påpekt at det er verdt å merke seg at demonstrantene denne gangen favner bredt. Det er første gang en protestbølge i Iran ikke handler om ett spesifikt økonomisk eller politisk tema, men den islamske republikken i seg selv, sier professor Vali Nasr ved Johns Hopkins-universitetet til CNBC.
– En hel yngre generasjon utfordrer reglene om å gå med hodesjal. Myndighetene i Iran har hendene fulle med å håndtere protestene. Demonstrasjonene får mye oppmerksomhet i USA og Europa og det kan potensielt føre til et nytt sett med sanksjoner mot Iran for måten de slår det ned på, sier Nasr.
Les også:
Iran truer med å henrette 15.000 varetektsfengslede demonstranter
