Bill Clinton, Damilola Ogunbiyi, Larry Fink og Alan Jope under et møte i Clinton Global Initiative i New York den 19. september 2022. Her er noen av de farligste personene i verden, mener artikkelforfatteren. Foto: Julia Nikhinson / AP / NTB.

Tiltakene som næringslivet påtvinges for å bli «klimavennlig», ESG-godkjent (environmental, social, governance) og generelt woke, favoriserer de store multinasjonale selskapene som har finansielle, administrative og politiske muskler til formelt å oppfylle de nye kravene som stilles. Mindre bedrifter som står dårligere rustet under nye betingelser, kan dermed utkonkurreres eller kjøpes opp.

Med denne politikken, som fremmes av politiske aktører som World Economic Forum (WEF) og kolossale investeringsfond som BlackRock, vil millarder av mennesker ende opp i fattigdom og slaveri, skriver forfatteren og redaktøren Edward Ring, et fremtredende medlem av tenketanken California Policy Center, i American Greatness.

En mann som det multinasjonale konsernet Unilevers toppsjef Alan Jope snur virkeligheten helt på hodet når han fordømmer skepsis til woke og «bærekraft», mener Ring:

«This anti-sustainability backlash, this anti-woke backlash, is incredibly dangerous for the world.»
— Alan Jope, CEO, Unilever, speaking at the Clinton Global Initiative

It would not be an exaggeration to say this is probably one of the most inverted takes on what is “dangerous” in the history of civilization. Not because anyone is against the concept of sustainability, but because sustainability as defined by Alan Jope is incredibly unsustainable. If he gets his way, he will destroy the world.

Den globalistiske klimaagenden er intet mindre enn en forbrytelse mot menneskeheten, og det er snarere Jope selv som er farlig, hevder Ring. Ved å gå til politisk og finansiell krig mot investering i de fossile energikildene som dekker mer enn 80 prosent av verdens energibehov, skaper man knapphet og uro, skriver han.

It’s working. Pressure from governments, international NGOs, and global finance is now delivering unprecedented shifts in policies around the world, creating needless scarcity and turmoil. In just the last month, new emissions rules have triggered protests by farmers in the Netherlands, Canada, Spain, Italy, Poland, and elsewhere.

På Sri Lanka er ESG-kriteriene nå så fullkomment innfridd at landet ikke lenger kan fø sin egen befolkning, fastslår Ring. I det som er et ønsket kaos, øker de multinasjonale selskapene sin makt, analyserer han:

It should be easy to see the hidden agenda behind this repression. If you control energy and food, you control the world. The biggest multinational corporations on Earth are empowered by ESG mandates, because marginal or emerging competitors lack the financial resiliency to comply.

Det er ikke bare mindre selskaper som sliter, det gjør også mindre land:

From small independent private farmers and ranchers to small independent nations, once their ability to produce is broken, the big players pick up the pieces for pennies on the dollar.

Dette leser du ikke i Washington Post, skriver Ring, som ikke trenger å minne om at den avisen eies av kolossen Amazons grunnlegger Jeff Bezos – en av verdens rikeste menn, som selv drar fordel av situasjonen.

Fra toneangivende medier og institusjoner hører man derimot enorme mengder av de klimaskremslene som tjener til å bekjempe fossil energi:

We have now reached the point where every major institution in the Western world is bent on spreading this panic. Yet very little of it is justified by the facts.

Men skremslene ledsages aldri av noen rasjonell debatt, og de som prøver seg, blir utstøtt:

If global warming and extreme weather is definitely happening, then how serious is the problem, what is the cause of the problem, and what are rational solutions to the problem? To all four of these questions, serious debate is mostly absent from mainstream discourse. Skeptics are pariahs.

Et stadig tilbakevendende skremsel er at havet stiger, noe det har gjort siden slutten på forrige istid, men i et tempo som nå er så lavt som tre millimeter i året.

Havnivået de siste 25.000 år med dagens nivå som nullpunkt. Figur i «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin.

Sannheten er at klimaendringene ikke utgjør noen eksistensiell trussel mot menneskeheten. Noe vitenskapelig grunnlag for å snakke om «klimaapokalypse» finnes ikke.

Ring minner om at Jorden har gjennomgått enorme klimaendringer før menneskehetens utslipp av CO₂ ble noen faktor:

For much of the last 2.5 million years, the earth has been a snowball. What we are living in today is known as the Holocene interglacial, a warm period that has lasted for 11,000 years. Based on geologic history, another ice age is past due.

Clearly it wasn’t anthropogenic CO2 that drove these profound episodes of climate change in Earth’s past.

Klimagassutslipp skaper sannsynligvis endringer som kommer i tillegg til de naturlige, men Ring antyder at det kanskje ikke er verdens største problem hvis den neste istiden er utsatt med 100.000 år.

Medlemmene av «dommedagskoalisjonen» er derimot de farligste menneskene i verden, skriver Ring:

This is where the doomsday coalition, with the globalist ESG lobby in the vanguard, are themselves the most dangerous people on Earth. Their solution, preposterous on its face, is to halt further development of fossil fuel resources and, within 30 years, eliminate use of fossil fuel entirely.

Målet om å eliminere fossile energikilder på 30 år er ikke bare umulig å nå, det er også nihilistisk og tyrannisk, fastslår han. Konsekvensene vil bli mye verre enn å leve med klimaendringer:

To even approach accomplishing this objective in a matter of a few decades would cause famine, depression, and war—impoverishing if not killing billions of people.

Arkitektene bak den globalistiske klimaagendaen vet dette, og derfor er de kriminelle, hevder Ring.

The globalist climate agenda is more than a misguided but well-intentioned mistake. It is a monstrous crime against humanity, promulgated by some of the most dangerous people who have ever lived.

I stedet er det altså de som ennå ikke er blitt gale som anses for å være farlige. Det kommer allerede krav om å slå ned på ytringer om klima som ikke er halal i klimaaktivisters øyne. Neste skritt er kanskje omskolering? Vesten blir som Kina eller islam uten hjelp fra noen av disse.

Den som trodde vi levde i opplyste tider, må altså tro om igjen. En ny inkvisisjon er under full utvikling, denne gangen til tjeneste for klimareligionen. En konsekvens av det er at epoken for fri offentlig meningsutveksling ser ut til å bli kort i verdenshistorisk perspektiv.