Jorda har begynt å snurre raskere, og i sommer ble det satt rekord. Selv om utslagene er minimale, kan det få stor betydning for hvordan tiden blir målt.
Den 29. juli i sommer fikk jorda det travelt. I stedet for den vanlige rotasjonstiden på nøyaktig 24 timer, kortet kloden ned på tiden med 1,59 millisekunder. Og det var ikke første gang planeten har rotert raskere enn vanlig.
– Dette har pågått over en tid. Jorda har helt tydelig satt opp farten siden 2015. Det aktuelle døgnet i juli som vi nå snakker om, var litt kortere enn døgnet før og døgnet etter, sier Judah Levine.
Han er professor ved universitetet i Boulder i Colorado og jobber med å definere amerikansk standardtid.
Så hvordan gjorde man denne oppdagelsen? Svært nøyaktige atomur sammenlignes regelmessig med jordas rotasjonshastighet. Denne beregnes i sin tur av radioteleskoper rundt om i verden. De måler mottakelsen av radiosignaler fra ulike stjerner som igjen brukes til å måle jordas vinkel.
Men hvorfor jorda plutselig øker farten, er noe uklart. For Fred Watson, som er professor og rådgiver for den australske regjeringen i spørsmål som angår astronomiske forhold, kom det raske døgnet som en overraskelse.
– Vi vet at rotasjonen på lang sikt mister fart. Det er derfor vi fra tid til annen innfører skuddårssekunder. Mye av omløpsreduksjonen skyldes månens tiltrekningskraft på jorda. Månen suger energi fra jorda, sier Watson.
Denne effekten gjør at månen sakte, men sikkert skyves lenger bort fra jorda. Avstanden øker med rundt 3,78 centimeter i året.
Flere faktorer kan forklare den plutselige økningen i rotasjonen. Blant annet handler det om forholdet mellom jordkloden og atmosfæren og mellom jordskorpen, altså den ytterste delen av planeten, og dens kjerne. Den globale oppvarmingen og smelting ved polene kan også virke inn.
– Jorda er ikke perfekt sirkelrund. Den har et flytende indre og en bevegelig mantel med en skorpe på toppen. Når man så legger til et tykt lag med væske, altså verdenshavene, og en atmosfære, som er full av bevegelse og påvirker mange forhold, så kan man skjønne at omløpet fluktuerer, sier Watson.
Enkeltmennesker merker ikke den svake økningen i rotasjonshastigheten. Problemer er snarere at man internasjonalt har bestemt at vår tidsregning, som normalt følger atomurene, skal stemme overens med jordrotasjonen.
– Dersom man ikke gjør noe, blir rotasjonen usynkron med atomurene. Dagens internasjonale lovregler sier at dersom differansen er på mer enn ett sekund, må man tilpasse urene, sier Watson.
De foregående årtiene, da jorda snurret langsommere, løste man problemet med å legge til skuddårssekunder. Siden 1972 har man gjort dette 37 ganger.
– Det ble lagt til hele ti skuddårssekunder den første gangen og ytterligere 27 sekunder etter det, forklarer Levine.
Nå kan det snarere bli slik at man om noen år fjerner et sekund dersom jorda fortsetter å øke omløpshastigheten. Levine tror at behovet dukker opp om seks-sju år, men han presiserer at det er stor usikkerhet omkring dette.
Det har aldri tidligere skjedd. Tech-verdenen er sårbar før dagens ordning med skuddårssekunder og frykter en utvikling med fjerning av tid. Ifølge Meta, som er morselskap for Facebook, Instagram og WhatsApp, fører skuddårssekunder til at programmer krasjer og data blir tapt. De sosiale mediene Reddit og Linkedin gikk i stå ved innføring av et skuddårssekund i 2012, det samme skjedde for Netflix og Instagram i 2015.
Hvordan et negativt skuddårssekund skulle påvirke verden, er uklart. Meta advarer og frykter en ødeleggende effekt på programvare som baserer seg på klokketidspunkter. Selskapet skriver at også de som håndterer maskinvare, lider for hvert sekund som legges til. Meta vil fjerne hele ordningen.
Levine sier at techindustrien har valgt ulike teknikker for å løse problemet med skuddårssekunder. Noen drar for eksempel ut det ekstra sekundet over en lengre periode. På Meta strekker sekundet seg over 17 timer for å unngå systemkrasj.
Levine synes det er beklagelig at selskapene selv bestemmer dette ut fra hva som er det beste for dem, men uten å se tiltaket i internasjonalt perspektiv.
Hvorfor skal man så krangle om skuddårssekunder? Et drøyt minutts differanse over 50 år spiller jo ingen rolle for det enkelte mennesket. Levine deler denne måten å se det på.
Men samtidig er det slik at den internasjonale standardtiden brukes til navigasjon og astronomiske observasjoner. Pinlig nøyaktig tidsangivelse er bindeleddet mellom tiden og jordas rotasjon.
Ulike himmellegemers posisjon innføres i svært nøyaktige tabeller, og de blir raskt upålitelige dersom tiden, eller rettere sagt døgnet, begynner å øke farten. Til slutt kan man stå overfor to helt ulike standardtider.
– Så det er viktig at det finnes en kobling mellom astronomisk tid og atomisk tid. Uten skuddårssekunder brytes forbindelsen gradvis, og vi risikerer at en hel gruppe av applikasjoner og publikasjoner går helt i stå, sier Levine.
