Indira Gandhis sønn Rajiv Gandhi ble i mai 1991 myrdet av tamilske separatister fra Sri Lanka. Han var Indias statsminister fra 1984 til 1989. 

I januar 1998 ble 26 mennesker dømt til døden for å ha medvirket til drapet. Nu er seks løslatt fra fengselet – og det skaper debatt i India.

13 drept og minst 40 såret

Rajiv Gandhi ble myrdet i delstaten Tamil Nadu i det sydlige India 21. mai 1991 av Thenmozhi Rajaratnam, en 17 år gammel kvinnelig selvmordsbomber. Da hun under et valgmøte nærmet seg den tidligere statsministeren med en laurbærkrans og bøyde seg for å berøre føttene hans, detonerte hun et bombebelte hun hadde skjult under kjolen. 

I tillegg til Rajiv Gandhi ble 13 mennesker drept og over 40 såret i eksplosjonen. 

I 2000 innga Sonia Gandhi, Rajiv Gandhis enke og daværende leder av Kongresspartiet, en anmodning om at dødsdommen over en av de dømte, Nalini Sriharan, skulle omstøtes til livsvarig fengsel av hensyn til hennes datter, hun var to måneder på vei da hun ble arrestert. Høyesterett fulgte anmodningen og omstøtte i 2014 dødsdommen til livstid. 

Fullstendig tilgivelse

I 2008 møtte Priyanka, Rajiv Gandhis datter, Nalini Sriharan i fengselet og sa etter det at hun hadde tilgitt sin fars mordere.

I 2018 sa Rajiv Gandhis kone og leder av Kongresspartiet Sonia Gandhi, at hun ikke hadde problemer med løslatelse av de domfelte.

Samme år kom også Rajiv Gandhis sønn Rahul med sin tilgivelse: 

– Vi var meget opprørt og såret og i mange år var vi rasende. Men på en eller annen måte har vi fullstendig – faktisk har vi fullstendig – tilgitt.

Den 12. november ble seks domfelte inkludert Nalini Sriharan, løslatt etter et vedtak i høyesterett. 

– Gandhi’enes orkestrerte tilgivelse

Frigivelsen av de domfelte har utløst kontrovers. Ikke bare Modis Bharatiya Janata-parti (BJP) stiller spørsmål ved løslatelsen, også flere ledende politikere fra Kongresspartiet har uttalt seg skeptisk. 

Amit Malviya fra BJP til fjernsynskanalen Times Now: 

– Det er diskutabelt om Høyesteretts beslutning om å løslate morderne av en tidligere statsminister og tretten tilfeldige andre, er rett eller galt. Men det som er mer foruroligende er Gandhi’enes orkestrerte drama rundt tilgivelse. Og Kongresspartiets ryggradsløse overgivelse til Dravida Munnetra Kazhagam (DMK, det regjerende partiet i delstaten Tamil Nadu) som omfavner løslatelsen av disse morderne. Det forteller oss hvordan Kongresspartiet og DMK er villig til å bruke mordere til politiske formål.

Da en av de dømte i mai 2022 ble løslatt mot kausjon, møtte en minister fra Tamil Nadu, M.K. Stalin (sic!) opp, klemte ham og omtalte ham som en bror. DMK har i lang tid støttet løslatelse av Gandhis mordere.

30 ஆண்டுகளுக்கும் மேலான சிறைவாசத்தை வென்று திரும்பியுள்ள சகோதரர் பேரறிவாளன் அவர்களைச் சந்தித்துக் கட்டியணைத்து நெகிழ்ந்தேன்!

சகோதரர் பேரறிவாளன் தனக்கென இல்லற வாழ்க்கையை அமைத்துக்கொண்டு மகிழ்ச்சியாக வாழ வேண்டுமென அவரையும் அற்புதம்மாள் அவர்களையும் கேட்டுக் கொண்டேன். pic.twitter.com/M0sOXsYkop

— M.K.Stalin (@mkstalin) May 18, 2022

Også innad i Kongresspartiet er det motstand mot løslatelsen av de straffedømte: 

– Høyesteretts avgjørelse om å slippe fri morderne av tidligere statsminister Rajiv Gandhi er uakseptabel og fullstendig feil. Kongresspartiet finner det helt uholdbart. Det er svært uheldig at Høyesterett ikke har handlet i samsvar med Indias ånd i dette spørsmålet.

De øvrige ofrenes familier oversett

At Rajiv Gandhis mordere slapp fri etter at hans familie hadde tilgitt dem, har fått familiene til de 13 andre ofrene for selvmordsbombersken til å lure på hvorfor ikke de er blitt spurt:

– Hvordan kunne Sonia Gandhi og hennes barn bestemme på vegne av familiemedlemmene til de andre som mistet livet sammen med Rajiv Gandhi?

Familiemedlemmer av de øvrige drepte møtte i 2018 guvernøren i Tamil Nadu og oppfordret ham til ikke å jobbe for frigivelse av de dømte:

Biter i et blodstenket teppe

– Alt som var igjen av min mor var biter pakket inn i et blodstenket teppe. Angrepet på Rajiv Gandhi gjorde søsknene mine og meg foreldreløs. Tolv andre familier ble også rammet. Men politikerne ser ikke ut til å skjønne traumet vi har vært igjennom. De ønsker å løslate morderne for egen politisk gevinst, hvilket vi alle fordømmer.

Nalini Sriharan sier hun er lei seg for at flere enn Gandhi ble drept av sprengladningen som ble detonert midt i menneskemengden:

– Jeg er veldig lei meg på familiemedlemmenes vegne. Det er det jeg kan si akkurat nu. Vi har brukt mange år på å tenke på det og vi beklager.

Journalisten Rohini Singh mener terroristene har fått stjernestatus:

– Terroristene som myrdet vår tidligere statsminister oppfører seg som små kjendiser. Dette er kriminelle som har begått en alvorlig forbrytelse mot vår nasjon. Det er skammelig at de i mange medier blir behandlet som filmstjerner.

The terrorists who assassinated our former Prime Minister are roaming around and behaving like little celebrities. These are criminals who have committed a grave crime against our nation. It is shameful that they are being treated like movie stars by many in the media.

— Rohini Singh (@rohini_sgh) November 14, 2022

Et av de øvrige 13 ofrene hadde fanget den 17 år gamle selvmordsbomberen Thenmozhi Rajaratnam på film, og den var intakt etter eksplosjonen. Skjermdump

Rajiv Gandhi’s assassination was a national tragedy & also the first time a foreign power (if non-state) dared to take it battles to India by killing its former PM. His assassins’ release is a national disgrace. It sets the worst kind of soft-state precedent

— Shekhar Gupta (@ShekharGupta) November 11, 2022

Kjøp julegavene fra Document!