Denne helgen ble det feiret farsdag. Det startet allerede lørdag kveld og eksploderte tidlig søndag: Sosiale medier fløt over av innlegg som hyller fedre, både levende og dem som har gått over i evigheten. Noen av de nevnte pappaene ble født på 1800-tallet, andre pappaer sliter for tiden med søvnløse netter og bleieskift. Én ting står klart: En fars omsorg og kjærlighet huskes i generasjoner.

Jeg fikk bare beholde min egen far i 14 år, og jeg har ikke et eneste bilde av ham bevart. Likevel er det ham jeg må takke for at jeg er den jeg er, og så langt har klart å komme meg gjennom alle livets prøvelser. Faren min lærte meg at jeg var bra akkurat som jeg var, selv om jeg var «guttejenta» som aldri passet helt inn.

Jeg fikk vokse opp i verkstedet hans og demontere bilmotorer mens han jobbet. Det var han som lærte meg å fiske, tapetsere, bygge snøhuler, kjøre snøskuter og seile. Det var han som hver vinter pløyde opp et spor på den islagte innsjøen, slik at jeg kunne lære meg å kjøre gokart på is. Det var til hans historier om sin barndom, om tiden som sjømann på de syv hav og eventyrene hans fra helikopterdivisjonen, at jeg sovnet hver natt. Han var langt fra perfekt, men han var buen som sendte meg inn i en fremtid han selv aldri fikk se.

Dagens skandinaviske fedre har mange generasjoner sterke menn bak seg. For mer enn tusen år siden hadde mange menn i Norden allerede gitt sine koner og døtre friheter som kvinner i andre kulturer fortsatt sliter med å få – rett til å eie, rett til å arve, rett til skilsmisse … Allerede på 1200-tallet fikk Sverige sin første lov om kvinnofrid. Mannen som overfalt, kidnappet eller voldtok en kvinne, eller tvang en kvinne til ekteskap, kunne bli dømt til døden. Dagens fedre er blitt opplært i den tradisjonen.

Likevel har den skandinaviske mannen blitt den gruppen det i dag er mest akseptert å nedverdige, diskriminere og håne. Jeg forstår ikke hvorfor – ingen steder på jorden har jeg funnet menn jeg heller vil dele livet og samfunnet med.

Derfor vil jeg benytte anledningen til å si: Skandinaviske menn, jeg elsker dere. Jeg elsker hvordan dere har vært med på å skape en av verdens mest likestilte kulturer, hvor dere har tatt både ett og to skritt tilbake for å slippe oss kvinner inn i politikken, kirken, politiet, militæret, medisinen – ja, alle områdene dere tidligere hadde patent på.

Jeg elsker at dere tar imot oss kvinner som medarbeidere, instruktører og ledere. Dere evner å se kvinners kompetanse – og respektere kompetente kvinner.

Jeg elsker respekten dere viser venninner og koner. Dere har vært med på å skape en kultur der det ikke er akseptert å slå, voldta eller krenke partneren, men hvor dere i stedet diskuterer, inngår kompromisser og lytter til hverandre. Hvor begge kan gi og ta i forhold, hvor kvinner også kan ha en fortid og hvor begge parter har rett til seksuell nytelse.

Jeg elsker hvordan «mannlighet» nå inkluderer både det sterke og det svake, hvordan dere kan bite dere fast og kjempe videre mens dere ikke skammer dere over tårene deres. Dere kan bytte dekk på bilen eller godta at hun gjør det, og dere ser ikke noen betenkeligheter ved å dele på husarbeidet.

Jeg elsker måten dere er foreldre på, hvordan dere er involvert under graviditet, fødsel og spedbarnstid, og tåler våre graviditets- og ammehormoner.

Jeg elsker dere for kjærligheten dere viser barna deres, måten dere beskytter dem på, oppmuntrer dem til å dra nytte av talentene sine og viser dem at dere tror på dem og at de aldri skal gi opp drømmene sine – enten de er deres sønner eller døtre. Hvordan dere, ved å være gode eksempler, lærer deres døtre å aldri akseptere å bli mishandlet eller krenket av noen mann, og lærer deres sønner å aldri mishandle eller krenke en kvinne.

Ikke minst elsker jeg alle dere menn som har kommet hit fra land og kulturer der dere som barn ble opplært til at det var greit å devaluere kvinner – men som frivillig har byttet ut de verdiene med våre.

For å oppsummere: Takk, du fantastiske mann som med din omsorg skaper og veileder guttene og jentene som en dag skal sørge for at landene våre forblir frie og likestilte. Du fortjener vår hyllest på farsdagen.

Addendum: Ja, jeg er klar over at jeg generaliserer. Jeg er også klar over at det finnes menn i våre land som oppfører seg som svin, og at det finnes fantastiske menn i alle verdenshjørner. Men det endrer ikke det faktum at jeg er takknemlig for å leve som kvinne akkurat her, hvor de fleste av oss har mange gode grunner til å feire fedrene våre.