Dan Gelernter er programvareutvikler. I 2020 bodde han i «blå» Connecticut. Da han gikk og la seg valgnatten, trodde han, i likhet med mange andre, at han kom til å våkne med Trump gjenvalgt. Stemningen i delstaten hadde vært sterkt for Trump, sterkere enn for Obama.

Of course it was only a feeling, but I noticed it was shared by a surprising number of people in “deep blue” Connecticut: Enthusiasm for Trump 2020 had run higher than for any presidential candidate people could remember. Higher than it had for Obama the first time around. And it was all just a mirage?

Selvfølgelig var det bare en følelse, men jeg la merke til at den ble delt av et overraskende stort antall mennesker i «dypblå» Connecticut: Entusiasmen for Trump i 2020 hadde vokst seg større enn for noen presidentkandidat folk kunne huske. Større enn for Obama første gang. Og så skulle det hele vise seg å være bare en luftspeiling?

Vi har hørt mange historier om alle som ringte valgnatten og sa de hadde matematiske kunnskaper som fortalte dem at resultatene umulig kunne være autentiske.

Gelernter fikk en henvendelse fra en ideell organisasjon som drev med valgintegritet. De ville gjerne granske 2020-resultatet og spurte om Gelernter ville være med.

My team focused on statistical analyses—studies of the very unlikely. Trying to find explanations for why certain late-reporting precincts were three standard deviations from their neighbors (think 1-in-1,000 shot) in areas like ballot-splitting. We found state databases where votes that had already been counted were subsequently deleted, or where thousands of mail-in ballots were received back by the government before they’d even been mailed out (Pennsylvania).

Teamet mitt fokuserte på statistiske analyser – studier av det svært usannsynlige. Vi prøver å finne forklaringer på hvorfor visse sent innrapporterte områder var tre standard-avvik fra naboene (tenk: i ett av tusen tilfeller) i områder som stemmeseddel-deling. Vi fant statlige databaser der stemmer som allerede var talt, senere ble slettet, eller hvor tusenvis av post-stemmesedler ble returnert til regjeringen før de i det hele tatt hadde blitt sendt ut (Pennsylvania).

De fikk stemmeseddel-budbærere til å fortelle om sin virksomhet, akkurat som i «2000 mules» av Dinesh D’Souza.

Other parts of this nonprofit were doing on-the-ground detective work: The confessions of dropbox stuffers in Georgia led us to track and identify hundreds of individual ballot carriers, as well as the organizations that paid them to drive all over the state, delivering the fraudulent votes that changed the outcome.

Andre deler av denne ideelle organisasjonen drev med detektivarbeid på bakken: Tilståelsene til dropbox-«stappere» i Georgia førte til at vi sporet og identifiserte hundrevis av individuelle stemmeseddelbærere, så vel som organisasjonene som betalte dem for å kjøre over hele staten og levere de falske stemmene som endret utfallet.

I Arizona kan en velger levere opp til ti stemmesedler. Det inviterer til svindel. Men bare de som leverer, blir straffet, bakmennene går fri.

In Arizona, the most corrupt state in the nation, where dropboxes are unnecessary because it’s legal for one voter to deliver up to 10 ballots, we had video footage of Democratic Party poll workers paying voters to take a stack of 10 ballots and vote them. That video footage led to indictments—but only of the people actually caught on film. The people paying for and organizing the fraud remain at liberty. We know who they are. The FBI knows too, but it’s hard to tell whether they’re interested.

I Arizona, den mest korrupte staten i USA, der dropboxer er unødvendig fordi det er lovlig for én velger å levere opptil 10 stemmesedler, hadde vi videoopptak av Demokratiske meningsmålingsarbeidere som betalte velgere for å ta en bunke med 10 stemmesedler og stemme med dem. Disse videoopptakene førte til tiltale – men bare av personene som faktisk ble fanget på film. Menneskene som betaler for og organiserer svindelen, går fri. Vi vet hvem de er. FBI vet det også, men det er vanskelig å si om FBI er interessert.

Dette var etter valget i november, og fristen for å gjøre noe med resultatet, ville snart være ute. Vi husker medier som latterliggjorde alle som stilte spørsmål ved valget og forsikringene om at det hadde vært det sikreste i historien.

My guys were working day and night on this—we took leaves of absence from our other jobs. There was no time: We had to furnish conclusive evidence before the election was certified. But we worked with patriotic fervor and a sense of service, even of sacrifice, knowing that what we found might prevent our votes—the nation’s votes—from being chucked in the trash can.

Folkene mine jobbet dag og natt med dette – vi tok permisjon fra de ordinære jobbene våre. Det hastet: Vi måtte fremlegge avgjørende bevis før valget ble godkjent. Vi jobbet med patriotisk glød og en følelse av service, til og med oppofrelse, vel vitende om at det vi fant, kunne hindre at våre stemmer – nasjonens stemmer – ble kastet i søppelbøtta.

Vi husker hetsen mot Sidney Powell og Rudy Giuliani fordi de våget å stille spørsmål ved valget. Dominion saksøkte dem for milliardbeløp. Mediene trakk til seg klørne.

Mange Republikanere støttet arbeidet og ventet bare på at det skulle bli ferdig. Men da det kom til stykket, trakk de seg.

When it came time to act, they just melted away (with very few exceptions, of whom Doug Mastriano—a genuinely good man who just “lost” his election in Pennsylvania—was one).

Da det var på tide å handle, forduftet de bare (med svært få unntak, Doug Mastriano – en genuint god mann som nettopp «tapte» valget i Pennsylvania – var en av dem).

Senator John McCain var blant de verste.

We even had a source in Arizona who fingered the late John McCain (“the worst senator Arizona ever had”) as a recipient of the services of the biggest fraud organizer in the state (a Democrat).

Vi hadde til og med en kilde i Arizona som pekte på avdøde John McCain («den verste senatoren Arizona noensinne har hatt») som mottaker av tjenestene til den største svindelorganisatoren i staten (en Demokrat).

Gelernter sier at det ikke er ideologi som driver valgsvindelen. Det er penger og makt. Basisen er lokal, derfra sprer det seg til delstatsnivå og oppover. De la Trump for hat fordi han ikke var en del av deres spill. Han ville å ødelegge det.

Det var ved å se systemet på nært hold at Gelernter mistet sine illusjoner. Han trenger ikke gjennomgå dette valget for å vite at det ble stjålet. Han kjenner lusa på gangen.

But this is all up to you now. I can’t pretend that Pennsylvania actually preferred a severely disabled stroke victim to a Trump-endorsed candidate. I can’t pretend that, while incumbent presidents lose seats in the midterms, Biden is so much more popular than Obama was that he escaped a similar “shellacking.” I can’t pretend that abortion was a bigger issue for the young voters than taxes, lost jobs, inflation and war. I can’t pretend this election wasn’t stolen. But you can.

Men alt dette er opp til deg nå. Jeg kan ikke late som om Pennsylvania faktisk foretrakk et alvorlig funksjonshemmet slagoffer fremfor en Trump-godkjent kandidat. Jeg kan ikke late som at selv om sittende presidenter mister seter i mellomperiodene, er Biden så mye mer populær enn Obama var at han slapp unna en lignende «shellacking». Jeg kan ikke late som om abort var et større problem for de unge velgerne enn skatter, tapte jobber, inflasjon og krig. Jeg kan ikke late som om dette valget ikke ble stjålet. Men du kan.

This Wasn’t an Election

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som e-bok her!