Fra et skogsområde i Romania Foto: David Mark / Pixabay

I klima- og energipolitikken har EU, med Norge på slep, satt seg noen mål for snarlig reduksjon i utslippene av klimagasser som er så ambisiøse at mennesker med teknisk innsikt forstår at de er umulige – med mindre unionen vil nedlegge industrien, altså selve livsgrunnlaget, i Europa.

Med denne nidkjære industri- og livsfiendtlige politikken lykkes faktisk EU i noen grad å tøyle utslippene av klimagasser, fremfor alt CO₂.

Men det ironiske er at deler av unionens energipolitikk har fungert mot sin hensikt ved å bidra til økt drivhuseffekt istedenfor å redusere den. Et av de mest slående eksemplene er EUs mangeårige politikk for milliardsubsidiering av «fornybar» energi fra biomasse, fremfor alt produksjon og bruk av trepellets.

I en aldeles drepende reportasje denne høsten påviser New York Times hvordan produksjon av trepellets i unionen ikke bare henter råstoff fra sagflis, slik det opprinnelig var tenkt, men også fra svært gamle trær i Europas siste urskoger.

Den amerikanske avisens kilder har samlet inn bransjedata, analysert lastebilers bevegelser og sporet trær fra verneområder i Romania. Bevæpnet med denne informasjonen og resultatene av egne undersøkelser, klarte avisens reportere etter fire dagers feltarbeid selv å bevitne hvordan gamle, verneverdige trær blir sendt til en fabrikk for å males opp til sagflis som benyttes i produksjon av trepellets.

New York Times fastslår at bare Ameco-fabrikken i Romania – landet der mesteparten av den gjenværende urskogen i Europa befinner seg – i løpet av det siste året har mottatt hundrevis av leveranser av tømmer fra verneverdige skoger. Talspersoner for Ameco er ikke særlig taletrengte idet avisen konfronterer fabrikken med praksisen, men prøver seg med den nokså dristige påstanden at pelletsene de produserer, ikke slipper ut CO₂ når de brennes – innen de offisielt takker nei til et intervju.

Eksemplet er ikke unikt, det handler snarere om en utbredt industriell praksis. Tømmeret fra hele trær kommer også fra snauhogst av betydelige arealer.

Across Central Europe, companies are clear-cutting forests and grinding up centuries-old trees in the name of renewable energy.

Det blir ikke alltid plantet nye trær:

Times journalists saw wide swaths of land that had been registered as logged years ago, yet no replanting was done.

Hogsten er ikke bare lovlig, den er også politisk hensiktsmessig for europeiske regjeringer som på denne måten kan pynte på sine egne «fornybar»-regnskap, selv om resultatet er større CO₂-utslipp enn nødvendig:

Pellets are shipped across Western Europe, helping countries reach their renewable-power commitments.

None of this is illegal — in fact, it’s encouraged by green-energy subsidies. But in reality, burning wood can be dirtier than burning coal.

Men når New York Times konfronterer rumenske myndigheter med praksiser som kan være ulovlige, får de ikke svar.

Når temaet er «fornybar» energi, er det nesten alltid sol- og vindkraft som fremheves, men faktum er at energi fra tremasse utgjør en større del av «fornybar«-regnskapet:

[W]ood is now Europe’s largest renewable energy source, far ahead of wind and solar.

Den store ironien er at skoger som i utgangspunktet hadde en nettoabsorpsjon av CO₂, som følge av pelletsproduksjonen nå har nettoutslipp i stedet:

Forests in Finland and Estonia, for example, once seen as key assets for reducing carbon from the air, are now the source of so much logging that government scientists consider them carbon emitters.

Selv EUs egne vitenskapsfolk erkjenner at tre ikke er en utslippsøkonomisk energikilde, det gir snarere større klimagassutslipp enn kull:

And while European nations can count wood power toward their clean-energy targets, the E.U. scientific research agency said last year that burning wood released more carbon dioxide than would have been emitted had that energy come from fossil fuels.

Folk som installerer pelletsovner hjemme, tror de bidrar til økt bærekraft, men de bidrar snarere til ødeleggelsen av Europas siste urskoger, sier David Gehl fra den amerikanske NGO-en Environmental Investigation Agency til New York Times.

Pelletsindustrien er blitt så stor at den bruker enorme mengder tømmer:

E.U. official research could not identify the source of 120 million metric tons of wood used across the continent last year — a gap bigger than the size of Finland’s entire timber industry. Researchers say most of that probably was burned for heating and electricity.

Argumentet for å kalle trepellets «fornybar» energi, utgjør ikke noen særlig fast intellektuell grunn. Det vokser jo opp nye trær – til slutt:

Wood qualifies as renewable energy, on the logic that trees ultimately grow back.

Men trærne som brukte mange tiår på å vokse innen de ble felt i løpet av noen timer, mister sin CO₂-absorberende evne straks, mens trærne som plantes for å erstatte dem, bruker lang tid på å oppnå den samme evnen:

While trees can be replanted, it can take generations for a growing forest to reabsorb the carbon dioxide from burned wood.

Skogsarbeidere ser hva som skjer:

“Once you cut down these old trees, you degrade ecosystems that took centuries to form with little human intervention,” said Dan-Catalin Turiga, a forest engineer who accompanied Times reporters.

EUs egne revisorer har også satt fingeren på konsekvensene av virksomheten:

Last year, the European Court of Auditors raised the alarm on these supposedly protected forests, finding many of them in “bad or poor conservation status.”

Selv politikere som har ivret for energi fra tremasse, begynner å angre – i alle fall på dødsleiet:

Even one of the godfathers of the policy, the former European Union environmental official Jorgen Henningsen, went to his death bed last year regretting pushing so aggressively for wood energy.

Fenomenet New York Times har avdekket i Europa, er det samme som Jeff Gibbs og Michael Moore påviste i USA i dokumentarfilmen «Planet of the Humans» (2019).

Uansett hvilke ulemper trepellets måtte ha, bidrar de rent faktisk til å dekke en smule av energibehovet. Så hvor ivrige er EU, som fremdeles må antas å ha en viss interesse for klassisk naturvern, etter å stanse rent naturfiendtlig produksjon av energi som har en virkning på CO₂-regnskapet stikk i strid med unionens erklærte mål?

Den 14. september vedtok EU-parlamentet at det må bli en slutt på subsidiering av at hele, friske trær blir hugget ned med sikte på å produsere energi. Men hvor sannsynlig er det at dette vedtaket vil resultere i en snarlig slutt på uvesenet?

Kanskje ikke så veldig, nå som Europa befinner seg i en energikrise – med dyr energi og knapphet på energi. Man ønsker neppe å rasere som mange flere industrijobber heller. Når gassen fra Russland uteblir, og de største stålverkene i Tyskland legger ned, er det muligens ikke tiden for nådeløs ærlighet i klimapolitikken. Insentivene til å jukse er altså store.

Mens EU-byråkratene ser en annen vei vil flere medlemsland heller velge å fake at de ivaretar både klima-, energi,- industri- og utenrikspolitiske hensyn. Det er allerede flaut nok å ha administrert en energipolitikk som offisielt har bidratt til «klimamålene», men som rent faktisk gir større konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.

Denne banden er det altså våre største politiske partier har sluttet oss til. På våre vegne, men uten vårt samtykke, har de i praksis underkastet oss et system der oppfyllelsen av «klimamålene» som er hellige for norske politikere, er prisgitt et system av løgner. Husk det neste gang en norsk politiker står på tv og klima-bullshitter.

Kjøp julegavene fra Document!