Det er Trond Giskes skyld at Arbeiderpartiet nå er nede på 16,9 prosents tilslutning.
Det var AUF-leder Astrid Hoem som ga denne forklaringen i NRK-programmet Debatten torsdag kveld. Ettersom Hoem var den eneste fra Arbeiderpartiets sentralstyre, må vi gå ut fra at hun talte på partiets vegne.
Og det gjorde hun åpenbart. I NRKs Politisk kvarter fredag morgen stilte partileder Jonas Gahr Støre seg bak AUF-lederen og roste hennes mot til å sverte Giske.
Her gis ingen forklaring på velgersvikten eller en beklagelse til Ap-velgerne for å ha sveket dem. Ap jakter i stedet på syndebukker. Da Giske trakk seg fra partiledelsen for fire år siden, hadde partiet langt på vei 30 prosents oppslutning. Når tilslutningen nå er så godt som halvert, er det altså Giskes skyld!
Ap-ledelsen nekter å ta inn over seg at regjeringen har kollapset og at noen knapt ser en hovedlinje i regjeringsarbeidet. På den ene siden demonstreres venstresosialistiske tilbøyeligheter ved å konfiskere overskudd i havbruksnæringen og kraftbransjen. På den annen side bekjenner partiet seg samtidig uhemmet til ekstrem markedsliberalisme ved å forsvare dagens system for omsetning av elkraft. Ta et anstrøk av venstresosialisme med en dose tilsetning av ytterliggående markedsliberalisme – da har du Ap i et nøtteskall.
Partiet bekjenner seg til troen på Det Grønne Skiftet, men fjerner forutsetningene for å få det til ved å ekspropriere den egenkapitalen som kraftselskapene trenger for å finansiere ny fornybar strøm. Det samme gjelder havbruksnæringen. Tanken på at plantebasert mat (husk at oppdrettslaksen nå hovedsakelig spiser vegetabilsk fôr!) skal avløse menneskeføde fra CO2-fjertende husdyr, blir sabotert av regjeringens politikk.
Arbeiderpartiet har kuttet fortøyningen til virkeligheten og lytter bare til seg selv og hovedstadselitene. Ordføreren i Ørland, Ogne Undertun, opplyste i Debatten at partiet fraber seg diskusjon om lakseskatten og omtalte fiskeriministeren som arrogant. Ordfører Linda Stubsveen i Ap-bastionen Rendalen fremholdt at Ap-medlemmene ikke lenger kjenner igjen partiet sitt. – Folk ønsker å høre løsninger, ikke bortforklaringer, sa hun.
Ap har viklet seg inn i en eiendommelig situasjon: Sosialdemokrater strømmer til det Trond Giske-ledede partilaget i Trondheim, som med over 1000 medlemmer nå er blitt partiets største. Og de melder seg inn i partiet – i protest mot partiet! Skal partiets kandidater ha noen sjanse ved neste års lokalvalg, må de offentlig distansere seg fra Arbeiderpartiets politikk. Dette viser hvilken absurd situasjon partiet har rotet seg opp i.
Arbeiderpartiet har sin svakeste ledelse på 101 år. Det var før Oscar Torp og Einar Gerhardsen overtok. Gahr Støre er fjern og distansert. Mens folk og velgere lider, drar han i stedet til Egypt for å spise kirsebær med de store og sole seg i internasjonal glans.
Ap-ledelsens maniske opptatthet av Trond Giske viser at den er fanget i sine egne konspirasjonsteorier. Giske kan være nyttig som prügelknabe for å lede oppmerksomheten bort fra mistrøstige følger av regjeringens egen handlingslammelse.
Fra Ap-hold blir partiets misere hele tiden bortforklart med at «Vi må bli bedre til å fortelle om våre løsninger», som statsråd Tonje Brenna sa det i Debatten. Ap-toppene lar seg imidlertid ikke berøre av tanken på at det nettopp er på grunn av at folk har forstått Ap’s fortelling at situasjonen er som den er. Velgerne ser det Gahr Støre ikke innser.
16,9 prosent er nok ingen nedre grense for Arbeiderpartiets forfall.
