Spania stengte en del av sitt nasjonale luftrom fredag ​​etter at en massiv del av en kinesisk romrakett styrtet mot jorden.

Raketten Long March 5B (CZ-5B) – som ble skutt opp 31. oktober fra det sydlige Kina for å fullføre byggingen av den modulære kinesiske romstasjonen Tiangong – begynte som planlagt å gå i oppløsning da den kom tilbake i jordens atmosfære.

Av frykt for at fallende vrakdeler skulle ramme flytrafikken, stengte spansk flykontroll luftrommet over de nordøstlige delene av landet, blant annet Catalonia og Balearene.

– På grunn av risikoen forbundet med romobjektet CZ-5Bs passasje gjennom spansk luftrom, er flyvninger totalt begrenset fra 09.38 til 10.18 GMT i Catalonia og andre spesifiserte områder, opplyste Catalonias beredskapstjeneste på sin Twitter-konto. 

Ifølge flyplassoperatøren Aena ble 300 av 5484 planlagte flyvninger på 46 flyplasser forsinket på grunn av restriksjoner på flytrafikken.

ℹ️ Debido a las restricciones de tráfico aéreo por la reentrada del objeto CZ-5B @ENAIRE, no se han producido cancelaciones pero sí retrasos.

✈️ De los 5.484 vuelos programados en los 46 aeropuertos de la red, se han visto afectados unos 300. https://t.co/R5akUmQxeQ

— Aena (@aena) November 4, 2022

Rester av Long March 5B kom inn i atmosfæren klokken 18.08 Beijing-tid (10.08 GMT). Rakettens kjernetrinn var på størrelse med en toetasjes bygning; det var tredve meter langt og veide rundt tyve tonn, ifølge EU Space Surveillance and Tracking. Det gjør den til «det største romsøppel» som er falt ned på lang tid, og «det fortjener nøye overvåkning».

Det meste av vrakdelene brant opp i atmosfæren, men noe havnet i Stillehavet rundt 1000 kilometer sydvest for Acapulco i Mexico.

Det var Long March 5Bs fjerde flyvning siden jomfruturen i mai 2020.

Ved første romferd falt fragmenter av rakettens boostere ned i Elfenbenskysten og skadet flere bygninger, men det ble ikke rapportert om personskader.

Avfall fra annen flyvning landet ufarlig i Det indiske hav, mens rester fra tredje falt ned  i Suluhavet på Filippinene.

At en rakett kommer tilbake i atmosfæren er almindelig internasjonal praksis: 

– Sannsynligheten for at den skal forårsake skade på luftfarten eller bakken, er ekstremt lav, sa en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

Ambisiøst romprogram

Kinas romprogram er raskt voksende. De planlegger å bygge en base på månen, sende opp en måne-rover og sende nye landings- og kretsløpsfartøyer til Mars. 

Tiangong – 天宮 Det himmelske palass – er den første langsiktige naboen Den internasjonale romstasjonen ISS har hatt siden Russlands Mir-stasjon ble fjernet fra rommet i 2001. 

Kjernemodulen Tianhe – Himmelsk harmoni – veier 24 tonn og ble lansert 29. april 2021. Annen modul Wentian – Himmelsøken – ble lansert 24. juli 2022 og siste modul Mengtian – Himmelske drømmer – kom 31. oktober. 

Himmelpalasset har en planlagt levetid på ti til 15 år med mulighet for forlengelse. ISS som er drevet av USA, European Space Agency, Russland og flere, kan bli pensjonert så snart som i 2030.

Videnskap og diplomati

Da den kalde krigen var på sitt varmeste var USA og Sovjetunionen i stand til å samarbeide i verdensrommet – og det har de klart å fortsette med tross geopolitiske spenninger. 

Kina har ikke inngått lignende samarbeid om romforskning hverken med Russland, USA eller andre, men de åpner Wentian-modulen for andre lands potensielle eksperimenter. Det kan gjøre Tiangong like mye til et verktøy for diplomati, som for videnskap.