Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier det er viktig å huske på at terrortrusselen er til stede. Hun varsler flere mulige regelendringer.
Regjeringen legger mandag fram en oppdatert versjon av den nasjonale kontraterrorstrategien.
Det pekes på behov for bedre informasjonsflyt mellom politiet og helsevesenet om alvorlig psykisk syke med voldspotensial, på politiets mulighet til å avdekke ekstremister på nett og at myndighetenes kommunikasjon i krisesituasjoner må bli bedre.
– I den nye strategien er det særlig viktig for regjeringen å løfte både ekstremisme – forebygging av radikalisering – og det som handler om alvorlig psykisk syke med voldspotensial. Det ser vi at er veldig relevant i samfunnsutviklingen de siste årene. Begge de tingene løftes fram av politiet og PSTs trusselvurderinger, sier Mehl til NTB.
Hun vil ikke forskuttere på hva regelendringene kan bli, men viser til at det vil komme endringer. Det er satt ned en ekstremismekommisjon, politiet evaluerer kommunikasjonen i forbindelse med masseskytingen i Oslo, og regjeringen ser på regelverket for deling av informasjon mellom politiet og helsevesenet.
– Ligger det noen føringer eller budskap om mer oppmerksomhet rundt dette når dere tar det inn i kontraterrorstrategien?
– Ja, det å trekke fram psykisk helse og ekstremisme på denne måten er viktig å gjøre, mener jeg. Vi ser av flere av de hendelsene som samfunnet har erfart de siste årene, at alvorlig psykiatri med voldsrisiko er et element i altfor mange tilfeller, sier Mehl.
– Psykisk syke er et tema det kan være krevende å snakke om. Det er veldig mange som har psykiske lidelser som dette ikke handler om i det hele tatt, men dessverre er det noen veldig få som kan bli så alvorlig syke at de får voldspotensial. Der er vi nødt til å klare å styrke samarbeidet mellom politiet og helsevesenet for å forebygge at vi får den type hendelser som vi så på Kongsberg dagen før jeg ble statsråd, sier Mehl.
Hun viser da til Kongsberg-angrepet, der fem personer ble drept. I ettertid kom det kritikk av at en bekymringsmelding om mulig voldspotensial ikke ble fulgt opp fordi regelverket var uklart. Nå jobbes det med et rundskriv om informasjonsdelingen, før Mehl og helseministeren skal se på mulige regelendringer.
– Så er det også et spørsmål om PST og politiet har tilgang til nok informasjon. Vi mener det er viktig å se på regelverket som regulerer hva slags informasjon som skal deles mellom helsevesenet og politiet, men også hvilke rammer PST har for sitt arbeid med å følge med i samfunnet. Det har vært en teknologisk utvikling, og mange lever sine liv på nettet, sier hun.
Mehl poengterer at det er vanskelige avveininger som må gjøres. Behovet for å avverge angrep må veies opp mot rettssikkerhetsprinsippene.
Samtidig påpekes det i strategien at politiet må følge den teknologiske utviklingen på flere områder.
– En ting er droner. Det har vært mye fokus på droner som etterretningsverktøy, men det er også viktig at politiet har et blikk på at droner kan brukes til å skade mennesker. Det er en grunn til at jeg er glad for at vi får mer antidronekapasitet til politiet, sier Mehl.
Et annet tema Mehl trekker fram, er politiet og myndighetenes kommunikasjon til folket. Det ble viktig å se på i lys av masseskytingen i Oslo, som politiet etterforsker som et terrorangrep mot det skeive samfunnet i Norge.
– Det var en krevende situasjon i sommer hvor vi måtte avlyse en prideparade. Det er så unorsk å måtte gå til det skrittet. Så var det politiets vurdering at det var riktig å gjøre det med tanke på sikkerhet. Men vi må ha et samfunn hvor det er trygt for alle, og hvor vi kan ytre hva vi vil og være hvem man vil, uten å frykte for denne typen angrep, sier Mehl.
– Ligger det en kritikk av den avgjørelsen i at dere poengterer behovet for bedre kommunikasjon i slike saker i dette?
– Jeg opplever at både regjeringen, politiet og PST har vært opptatt av akkurat kommunikasjon særlig i lys av den hendelsen. Vi må alltid lære av erfaringer vi gjør oss, og det er naturlig å evaluere håndteringen i etterkant av et slikt angrep. Det er satt ned et evalueringsutvalg, hvor kommunikasjon vil få en naturlig plass, sier Mehl.
– Jeg har full tillit til at når politiet og PST gjør den type vurderinger, så er det grunnlag for det. Men det er også viktig at vi bevarer den tilliten. I dette tilfellet var det en gruppe som følte seg utsatt. Vi må ikke la den type hendelser bryte ned tilliten mellom myndighetene, politiet og samfunnet for øvrig, sier hun.
Fakta:
Regjeringen legger fram ny kontraterrorstrategi. Dette er fem innsatsområder og prioriterte tiltak.
* Regelverksutvikling.
* Teknologiutvikling
* Trusselkommunikasjon
* Kunnskap og kompetanse
* Samarbeid
* De regelverksrelaterte gapene forårsaket av teknologiutviklingen, spesielt i det digitale domenet, skal dekkes så langt som mulig. På kort sikt gjelder dette særlig videreutvikling av PSTs hjemmelsgrunnlag og manglende ikraftsetting av lov om etterretningstjenesten.
* Myndighetene skal iverksette tiltak for å nå bedre fram til aktører som vurderes som potensielle terrormål.
* Det lokale samarbeidet mot terrorhendelser skal styrkes.
* Kunnskap om utfordringer og tiltak ved reintegrering skal økes.
* Det skal legges bedre til rette for samhandling på tvers av sektorer i saker hvor psykiske lidelser og ekstremisme er eller kan være relevant.
