Øyvind Thuestad 
Oslo tingrett hemmeligstemplet en voldsdom mot Omer (17), men har blitt overprøvd av Borgarting lagmannsrett. Dommen kan nå refereres fritt.
Omer ble i oktober dømt til ett års fengsel for flere overtredelser av våpenloven og for å ha utsatt andre for fare. Han klarte imidlertid kun å skyte seg selv i låret. Alderen til tross er Omer en «gammel kjenning» av politiet: før han fylte 16 var han registrert med intet mindre enn 26 saker hos politiet.
En av hans tidligere dommer ble hemmeligstemplet av Oslo tingrett.
– Uvanlig streng
– Tingrettens beslutning om forbud mot offentlig gjengivelse av hele dommen var uvanlig streng, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Nybø.
Tingretten nektet å omgjøre sin beslutning frivillig da Document ba om det, noe Nybø karakteriserer som «meget overraskende».
– Heldigvis ryddet lagmannsretten opp. Dette (vold i det offentlige rom, red. anm.) er saker av stor samfunnsmessig interesse, og da må mediene få referere fra dommene. I motsatt fall settes både rettssikkerheten, åpenhetsprinsippene og tilliten til rettsvesenet på spill, sier Nybø.
Redaktørforeningen om hemmelighold i Oslo tingrett: – Aldri sett maken
Fundamentalt rettsprinsipp
Tingrettsdommer Cathrine Brække Hrasky hadde forbudt offentlig gjengivelse av hele dommen, som ble avsagt 18. mai 2021. Document begjærte opphevelse av beslutningen, men Hrasky og Oslo tingrett stod på sitt. Da gikk anken til Borgarting lagmannsrett, som i en krystallklar avgjørelse 26. oktober opphever tingrettens vedtak, og forklarer hvorfor:
Kravet om at rettsavgjørelser skal være offentlige er et fundamentalt rettsstatsprinsipp og må også ses i lys av EMK artikkel 10. Det skal derfor meget sterke grunner til for å beslutte forbud mot offentlig gjengivelse.
Retten viser til at det særlig er «belastende og intime opplysninger» og «opplysninger om personlige eller andre private forhold» som kan begrunne unntak fra hovedregelen om offentlighet. Lagmannsretten slår fast at det typisk vil være opplysninger i saker som gjelder seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.
Tingrettens dom inneholder ikke opplysninger som er av særlig privat karakter, konstaterer lagmannsretten.
Den første delen av dommen som gjelder skyldspørsmålet, inneholder faktiske opplysninger om voldsutøvelse i det offentlige rom. Dette kan ikke anses som opplysninger av privat karakter. Lagmannsretten kan heller ikke se at dommen for øvrig, herunder de deler av den som gjelder straffutmålingen og fornærmedes krav om oppreisning, inneholder opplysninger som er svært belastende eller intime, verken for fornærmede eller de tiltalte. Lagmannsrettens kan derfor ikke se at sakens karakter tilsi at «hensynet til privatlivets fred» – for fornærmede eller for de tiltalte – gjør det påkrevet å gjøre unntak fra hovedregelen om at rettsavgjørelser er offentlige.
Alder ikke avgjørende
Heller ikke de implisertes alder kan begrunne hemmelighold, fastslår Borgarting lagmannsrett.
De tiltalte var på gjerningstiden for voldsutøvelsen i alderen 15 år og 5 måneder til 17 år og 5 måneder. Fornærmede var 17 år og 2 måneder. I dag er de to år eldre. Lagmannsretten mener at de tiltaltes alder på gjerningstiden isolert vurdert kan tilsi at tingrettens dom unntas fra offentlighet, men finner likevel ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette.
– Klar allmenn interesse
Sakens karakter, vold i det offentlige rom, kan ikke begrunne at dommen unntas offentlighet, skriver retten.
Videre må det legges vekt på at saken, som gjelder vold blant ungdom på offentlig sted, etter sin art må antas å ha en klar allmenn interesse.
Selve rettsforhandlingene gikk, paradoksalt nok, for åpne dører, noe lagmannsretten påpeker.
Selv om det ikke har vært noe avgjørende moment, finner lagmannsretten grunn til å bemerke at hovedforhandlingen i saken gikk for åpne dører (…)
Avviste krav om anonymisering
Dommer med mindreårige gjerningsmenn og/eller fornærmede får ofte en påskrift om at de kun kan gjengis i anonymisert form, noe aktor i saken ba om dersom lagmannsretten skulle oppheve beslutningen om forbud mot offentlig gjengivelse. Men Borgarting lagmannsrett avviste også dét.
Slik lagmannsretten ser det, er det heller ikke grunnlag for å beslutte at dommen bare kan gjengis offentlig i anonymisert form. Ved vurderingen av spørsmålet om anonymisering har lagmannsretten lagt vekt på de samme hensyn som det er redegjort for ovenfor, samt at en anonymisering, som påpekt fra fornærmedes bistandsadvokat, neppe vil kunne hindre at fornærmede eller de tiltalte vil blir identifisert.
Lagmannsretten viser også til pressens vær-varsom-plakat punkt 4.7, hvor det står at pressen skal være
«varsom med bruk av navn … på personer som omtales i forbindelse med … straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale … i saker som gjelder unge lovovertredere … Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.»
Videre fremgår det av punkt 4.8 at:
«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»
De tre lagdommerne Harald G. Nyhus, Anette Isachsen Kræmer og Espen Lindbøl konkluderte enstemmig:
Lagmannsrettens konkusjon blir etter dette at Oslo tingretts dom av 18. mai 2021 kan gjengis offentlig.
