Landsorganisasjonen i Norge sliter med medlemsutviklingen. Tallet på yrkesaktive lønnstakere stiger, men det gjør ikke medlemstallet i LO.

Målet har i årevis vært å passere en million medlemmer, men ambisjonen innfris ikke. For et par mannsaldre siden var annenhver arbeidstaker organisert i et LO-forbund. Nå er andelen falt til under 25 prosent. Og pensjonistene utgjør en voksende del av LOs medlemsmasse.

Det er ikke så rart – når en ser hvor lite LO bryr seg om medlemmenes ve og vel utenom lønns- og tariffvilkår. Regjeringen har tilstrammet skatteskruen så sterkt at det skapes stillstand i havbruket – Norges viktigste næring utenom olje- og gassutvinningen. Langs hele kysten meldes det om investeringer som stedes til hvile nå når rammevilkårene svekkes så dramatisk.

LO-medlemmer i havbruksnæringen står frem offentlig med sin fremtidsfrykt og deltar i fakkeltog til støtte for bedriftene hvor eierne nedlatende blir omtalt som «laksebaroner» av elitene i Oslos plysjbelagte salonger – og følgelig kan gjøres til fritt vilt for skatteoppkreverne.

Men LO er taus. Vi har ikke hørt et pip fra Folkets Hus i Oslo om den bråstopp for havbruksnæringen som regjeringen regisserer. Medlemmer lider, LO tier.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ved flere anledninger slått til lyd for «å ta de rike», men overser at det er medlemmene hun tar. Eierne av havbruksbedrifter er det ikke så veldig synd på. De har til salt i grøten. Langt verre er det med selve bedriftene. Det er der LO-medlemmer er ansatt. Det er de som må ta støyten for en politikk som LO støtter.

Energipolitikken er et enda verre eksempel på at LO svikter sine medlemmer. LO-kongressen i vår lot være å mene noe om at kontrollen med pris og omsetning av norsk elkraft er flagget ut til fremmede. Til gjengjeld har Norge fått europeiske priser.

I september var det en storstilt demonstrasjon utenfor Stortinget mot kraftpolitikken. Markeringen var organisert av Industriaksjonen, som består av lokale fagforeninger, LO var ikke der. En Facebook-gruppe som Industriaksjonen står bak, har trekvart million medlemmer.

Magasinet for fagorganiserte, som utgis av Fellesforbundet – det største fagforbundet på privat side i LO, bringer rapporter om truede bedrifter. Strømprisene truer treforedlingsindustrien. Det permitteres i mange industribedrifter. Mindre bedrifter legges ned. Magasinet forteller at strømprisen har gjort 25 ansatte i Bømlo-bedriften Olvondo arbeidsløse. 120 års industrihistorie på Rubbestadneset med produksjon av propeller og skipsakslinger er historie.

I fem generasjoner har familien Kyvik i Haugesund foredlet sild. Bedriften H.J. Kyvik overlevde to verdenskriger, men ikke den strømprisen som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har påført bedriften. Nå får nordmenn i stedet nøye seg med sild på glass fra Sverige.

Utsiktene for norsk industri er langt mer alvorlige enn at mindre bedrifter på Bømlo og i Haugesund melder seg for skifteretten eller gjennomfører styrt avvikling. Det står om fremtiden for Norge som industrinasjon. Regjeringens mas om fastprisavtaler er en avledning. Slike avtaler vil uansett innebære priser industrien ikke kan leve med.

LO er opptatt av regjeringens strømpakker til familier og næringsliv, men ikke av årsakene til at staten må rykke ut med hjelpetiltak. LO er opptatt av å lindre virkningen av en syk energipolitikk, men vil ikke helbrede lidelsens årsaker.

Det kommer av at LO-ledelsen er besatt av de samme tvangstanker som resten av det politisk korrekte Norge: forestillingen om det grønne skiftet og globale løsninger på innbilte problemer. Den industrien som bidro vesentlig til å omskape Norge fra et tilbakestående land til en nasjon med gode livsvilkår for folk flest, settes nå på spill for å tilfredsstille ansvarsløse klimaglobalister. LO kunne valgt å være en mektig advokat for sine medlemmer i næringslivet, men har i stedet gjort seg til ærendsløper for Gahr Støre & co.

Når solidaritet med medlemmene fortrenges av omsorg for klimaglobalismen, er det ikke så rart at medlemsutviklingen stagnerer og medlemsmassen forgubbes.

Ettersom LO svikter arbeidsfolk, er det en naturlig konsekvens at arbeidsfolk svikter LO.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!