Stillbilde fra video: Reuters / YouTube.

Årets klimatoppmøte COP27 er søndag blitt åpnet i Sharm el Sheik i Egypt, der det vil pågå frem til 18. november med deltagere fra de fleste land i verden. Tradisjonen tro vil de forhandle med sikte på å utarbeide en slutterklæring fra møtet.

Europeiske ledere som Frankrikes Emmanuel Macron, Tysklands Olaf Scholz, Storbritannias Rishi Sunak, Italias Giorgia Meloni og Spanias Pedro Sánchez ventes i turistbyen ved Rødehavet mandag og tirsdag.

USAs president Joe Biden venter på sin side til 11. november, altså etter de amerikanske mellomvalgene, som går av stabelen den 8. november.

Til klimatoppmøtet kommer derimot hverken Kinas president Xi Jinping eller Indias statsminister Narendra Modi, som representerer henholdsvis verdens største og tredje største utslippsland for klimagasser (USA er nummer to).

Til COP27 kommer heller ikke Russlands president Vladimir Putin, som representerer det 4. største utslippslandet og ellers er en paria i Vesten på grunn av krigen i Ukraina.

Klimatoppmøtet forventes i år å handle mye om «klimafinans» – i praksis hvordan rike land skal «klimafinansiere» fattige land.

Corriere della Sera skriver:

Det handler mest om penger, masse penger. Den totale kostnaden for tilpasning til klimaendringer og overgang til ren energi, slik det er foreslått i de nasjonale klimaplanene, er av World Resources Institute estimert til 4300 milliarder dollar. Et abnormt beløp.

I 2020 klarte ikke de rike landene å samle inn 100 milliarder dollar til klimatiltak i de fattige landene, men i år tilstreber den egyptiske regjeringen at temaet «klimafinans» kommer i sentrum for COP27, opplyser den italienske avisen.

De rike landene må betale for naturkatastrofene i utviklingsland, mener disse sistnevnte.

Siden år 2000 estimerer en koalisjon av de 55 mest sårbare landene at de har tapt minst 525 milliarder dollar, en femtedel av BNP, på grunn av ekstremhendelser.

Samtidig signaliserer de afrikanske landene at de ikke kan forventes å la være å utvinne reservene av fossile energikilder i sine egne land, noe FNs generalsekretær António Guterres har kalt «moralsk og økonomisk galskap».

Med klimatoppmøtet begynner også propagandaen. NTB fastslår i dag som et faktum at den senere tidens naturkatastrofer viser et akutt behov for klimatiltak:

Møtet finner sted etter et år med ekstreme værforhold, fra globale hetebølger og tørke til oversvømmelser og kraftige orkaner, som viser det akutte behovet for tiltak mot klimaendringene.

NTBs dekning er i tråd med retningslinjer for klimajournalistikk som NRK utarbeidet i 2020.

Kjøp Kents bok her!