Erling Marthinsen 
Amerikanske foreldre gjør nå opprør mot den indoktrineringen barna deres blir utsatt for i skolene. De har gått lei av barn som vet at de er rasister på grunn av hudfargen, men ikke behersker matte og lesing.
Stadig flere barn aner faktisk ikke lenger hvilket kjønn de tilhører. Bak denne utviklingen står en woke skolepolitikk som Document har omtalt en rekke ganger. Skolepolitikken ligger nå høyt på listene over hva som betyr mest for potensielle velgere 8. november.
Foreldre har fått nok, skriver Joanna Williams i Spiked.
Foreldre er bekymret for mye mer enn fallende akademiske standarder. De er sinte over at lærere bruker klasserommet til å fremme sine egne snevre politiske synspunkter.
Nå organiserer foreldrene seg, og kan utgjøre en forskjell i mellomvalget. Ashley Jacobs og Jean Egan fra New England har stiftet gruppen Parents Unite, som er én av flere grupper som er dannet av bekymrede foreldre etter sjokket de opplevde under pandemien, da hjemmeskolen førte til at foreldrene ble klar over hva slags sludder barna lærte på skolene.
Men også enkelte lærere og akademikere er bekymret, og støtter foreldrene. Forrige uke holdt Parents Unite sin andre årlige konferanse i Boston.
Etter å ha lyttet til foreldrenes historier, oppdaget man klart og tydelig en økende følelse av sinne over at barn blir tvunget til ukritisk å akseptere svært omstridte politiske ideer. Dette er en opplevelse som er felles for alle typer skoler, både offentlige og uavhengige, over hele USA.
Skribenten Williams deltok på dette møtet, og snakket med utallige foreldre. Temaet var det hun kaller Zoom School – altså hvordan foreldre oppdaget galskapen i skoleverket under nedstengningene.
Det var Black Lives Matter-markeringer på skolene. LGBTQ-aktivister overvant biologer, og barna ble omtrent anmodet om ikke å erkjenne sitt eget kjønn. Foreldre mislikte sterkt å sende jentene sine på skolen ogrisikere å få en person i retur som identifiserte seg som gutt.
Samtidig irriterte mange foreldre seg over at fokuset på sex generelt startet så tidlig. Elever som var langt unna puberteten, fikk porno som pensum. Foreldre som klaget, ble møtt med fiendtlighet.
De av foreldrene som spurte hva som var poenget med fokuset på DEI (Diversity, Equity, Inclusion), fikk høre at de truet barnas sikkerhet og risikerte å bli hengt ut offentlig.
Som svar på dette har Parents Unite som mål å «sikre at alle skoler fremmer en kultur som verdsetter og prioriterer ekte tankemangfold, frihet til diskurs og selvutfoldelse».
Forståelsen av verden og det som skjer var helt endimensjonal, og fullt ut kontrollert av woke-hysteriet. Mye av ideologien for den syke skolepolitikken ble pushet frem av National Association of Independent Schools (NAIS), som er en organisasjon for private skoler. Lærere med udefinert kjønn og varierende hårfarge deltok ivrig i hjernevaskingen av barna.
NAIS har vært marinert av «sosial rettferdighet» i årevis, mener Jacobs fra Parents Unite. Dette eskalerte etter at George Floyd døde i politiets varetekt.
Skolene fikk ordre om å endre pensum og innføre DEI-ledere. Det var ren ideologi og politikk som ikke hadde noe med utdannelse å gjøre.
Kvakksalvere som Ibram X Kendi ble anbefalt, dermed ankom kritisk raseteori barneskolene.
Foreldre som protesterte, risikerte at de private skolene utviste barna deres fra skolen. Derfor forsto noen modige foreldre at noe måtte gjøres. Parents Unite er et eksempel på dette: et fellesskap av frivillige, ikke en påtvunget «dugnad» styrt av tyranner.
Målet er et ekte mangfold, hvor ulike meninger er akseptert, og undervisningen baserer seg på vitenskapelige prinsipper, ikke på woke-ideologi.
Én sak virker ubestridelig: Amerikanske foreldre er ekstremt sinte over det som skjer på skolene. Vi bør ikke bli overrasket om dette sinnet påvirker valgresultatet.
De fleste av oss foreldre her i Norge har våre elever på offentlige skoler. Visste dere at våre skoleelever har mange rettigheter, men ingen plikter?
Rosa kompetanse sniker seg inn i undervisningen. Da Trump vant presidentvalget, fikk elevene som gikk på samme skole som våre barn, høre at 3. verdenskrig snart ville bryte ut.
De ser Supernytt i matpausen og fylles opp av de falske sannhetene til NRK.
De nektes å leke med sine venner i perioder, fordi all energi skal brukes til å inkludere bøllene som kaster stoler rundt i klasserommet og saboterer leken til andre barn i friminuttene. Gutter på vår skole ble tvunget inn i lekegrupper med flere jenter en gutter. Jeg stilte min sønn det enkle spørsmålet: Hva gjør dere egentlig?
«Vi sitter i en ring og glor ned i et hull i bakken», sa min den gang åtte år gamle sønn, som heller ville spille fotball med sin beste venn i friminuttene. Men det fikk han ikke lov til.
Samtidig skremmes barna av lærere som tror verden går under om få år hvis ikke Greta Thunberg blir leder av hele verden.
Vi kan ikke tolerere dette lenger. Vi burde faktisk organisere oss, på samme måte som Parents Unite i USA. Riktignok har ikke våre skoler nådd like langt som de amerikanske, men dette er kun et spørsmål om tid.
