NRKs kommentarer til parlamentsvalget i Israel var en rystende avsløring av statskanalens aversjon mot jødene. Den 2. november lot statskanalen Sidsel Wold i nyhetssendingene gjennom hele dagen uimotsagt få rakke ned på den jødiske staten og dens innbyggere med en ordbruk som vi snart må et århundre tilbake i historien for å finne maken til i Europa.
»NRK har dermed igjen vist at antisemittismen som statsreligion er en realitet i Norge. At det i det israelske demokratiet finnes mange forskjellige oppfatninger, er ikke noe nytt. Det er typisk for et levende demokrati. Israel er imidlertid ikke like politisk ensrettet og dominert av statsfinansierte medier som Norge. Det nye er at NRK bruker det demokratiske mangfoldet i Israel som grunnlag for å proklamere Israel som «et galehus, egentlig», slik Wold fikk anledning til å gjøre uten motforestillinger gjennom mange nyhetssendinger den dagen. Hvor vi finner det som mest likner på et galehus, skal vi se nærmere på.
Nyhetsinnslaget om det israelske valget var ikke et stykke journalistikk hvor seerne ble informert om valgresultatet. Det var et sammenhengende raseriutbrudd som utfoldet seg uimotsagt gjennom hele dagen. NRKs skuffelse over at noe som ble kalt en «regnbuekoalisjon» tapte valget og måtte gi fra seg makten til jøder som vil forsvare fedrelandet og kreve lojalitet fra befolkningen i den krigssituasjonen landet befinner seg, overskygget behovet for profesjonell journalistisk saklighet.
Dersom det på grunnlag av valg og meninger skal utpekes politiske galehus i verden, tror vi ikke at Israel kommer særlig høyt opp på listen. NRK kan selv stå som kandidat til den utmerkelsen.
Et sted hvor man over et lengre tidsrom finner en viss dokumentasjon på landenes mentale tilstand, er i FN. Der kan man fra dag til dag følge med i de forskjellige landenes verbale innlegg og stemmegivning. Hvem stemmer sammen med hvem om hva? Men om dette får du aldri høre et ord i NRK.
Hva forteller det, for eksempel, om den mentale tilstanden til en utenriksminister som i forrige uke instruerte sin FN-ambassadør om å stemme sammen med Russland og Iran og mange andre for en resolusjon som krever at Israel skal gi fra seg sine atomvåpen? Det valgte Norges utenriksminister å gjøre selv om hun visste at store deler av EU og den vestlige verden ville avstå fra å stemme eller stemme imot. Den atomtrusselen i Midtøsten som Vesten og deler av den øvrige verden frykter, befinner seg nemlig ikke i Israel. Den befinner seg i Iran, som sammen med Russland i disse dager fører en blodig krig mot et europeisk land. Visste man ikke det i Norge da stemmeinstruksen ble gitt?
Man visste nøyaktig hva man gjorde. Det gjør man alltid i Utenriksdepartementet. De siste dagene visste man det særlig godt fordi Utenriksdepartementet ble advart mot å fortsette denne rutinemessige stemplingen av Israel. USAs FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, tok nemlig ordet og holdt en forsvarstale hvor hun ba sine kolleger om å holde opp med den ensidige stemplingen av Israel. «Disse ensidige resolusjonene og aktivitetene er en avledning og bidrar ikke til å bedre situasjonen på bakken,» sa hun, med adresse både til Russland, Iran og Norge.
Alle vet jo at de mange årlige resolusjonene som blir vedtatt mot Israel, ikke har noe som helst med Israel å gjøre. De inngår i et innarbeidet antisemittisk ritual som skriver seg fra den gamle øst-vest-konflikten og Sovjetunionens dager, da stemmegivningen indikerte hvilken side man sto på. Norge sto også den gang ofte på feil side.
Stadig flere land både i øst og vest innser det absurde i den tradisjonen som har innarbeidet seg i FNs organer, hvor man opererer med Israel som fast post på dagsordenen og årlig vedtar titalls resolusjoner med kritikk som det ikke finnes grunnlag for. Den seneste utveksten var opprettelsen av en stående komité under Menneskerettighetsrådet som skal rapportere om apartheid i Israel. Den ledes av noen av verdens mest profilerte antisemitter og har nylig avlevert rapport til FNs Hovedforsamling. Det er verd å merke seg at opprettelsen av denne komiteen i Menneskerettsrådet ikke ble støttet av et eneste vestlig land.
Da den første rapporten kom til Hovedforsamlingen, var det mange vestlige land, unntatt Norge, som tok ordet til forsvar for Israel og avviste innholdet som utpreget antisemittisk. Det vi skal merke oss, er at Norge heller ikke her viste seg i stand til å mønstre det motet som skal til for å forkaste de antisemittiske løgnene som er blitt en del av FNs hverdag. Norge demonstrerer igjen og igjen at det er en del av problemet, og på Stortinget finnes det tilsynelatende ingen som tør åpne debatt om norsk Midtøsten-politikk. Er det frykten for mediene som bringer norske politikere til taushet?
I stedet sitter våre folk i FNs organisasjon og samler inn anklager og påstander om lovbrudd fra frivillige organisasjoner som endog er tilknyttet terrornettverk. De holder innlegg i Sikkerhetsrådet hvor de foregir seg å tale fredens og forsoningens sak, mens de i virkeligheten sliter med å holde konflikten gående. Men vi ser at de har problemer med å velge side når til og med Ukraina har sluttet seg til den anti-israelske lobbyen i FN. Ukrainerne er sure for at de ikke får tilgang til Israels mest avanserte forsvarsteknologi og stemmer mot Israel. Det vil neppe lønne seg i lengden. Israel vil ikke la seg dra inn i krigen, og ukrainerne har uansett ikke forutsetninger for avansert teknologisk krigføring.
Den politiske trakasseringen av den jødiske staten og den endeløse terroren mot befolkningen har gått for langt. Innbyggerne som i mange årtier har vist forståelse og ettergivenhet overfor liberal ideologi og humanitær omsorgspolitikk, selv for sine uforsonlige fiender, kan ikke ta mer av den politikken som Norge og EU forfekter i området. Israel har ingenting med nasjonalisme, rasisme, bosetting og okkupasjon å gjøre slik NRK påstår i sin ondsinnete propaganda. Den israelske befolkningen har like mye krav på fred og beskyttelse mot terror som den norske. Nå vil myndighetene under ny ledelse ta de grep som er nødvendige for å gjenopprette sikkerheten for de lovlydige innbyggerne. Norge kan gi et viktig bidrag ved å slutte med å finansiere krigen mot jødene.
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme
Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!
