Skattetrykket venstresiden ønsker å legge på nordmenn, er ganske enkelt ikke en bærekraftig politikk. Mange forstår det, men få forklarer det like forbilledlig som Civitas Mathilde Fasting. Med litt hjelp av Astrid Lindgren påfører hun dagens eventyrfortellere en ren knockout.
Innlegget kom på trykk i Dagens Næringsliv, onsdag, og allerede i anslaget går hun rett på sak:
En eier av en mellomstor bedrift med tre prosent realavkastning, som er utgangspunktet for Oljefondet, vil bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.
Skattepolitikk er ikke bare for regnskapsførere og politikere med gode bortforklaringer og dårlig grep om økonomien. Mathilde Fasting er både siviløkonom og idéhistoriker, og med Astrid Lindgrens hjelp tar hun prokuratorene fatt:
«Pomperipossa i Monismanien» er tittelen på en satirisk fortelling som Astrid Lindgren skrev til den svenske avisen Expressen i 1976, da hun fant ut at hun betalte 102 prosent i marginalskatt.
Finansminister Gunnar Sträng sa til henne at «Berätta sagor kan fru Lindgren, men räkna kan hon inte.»
Astrid Lindgren svarte da: «Att berätta sagor har Sträng alltid varit duktig på, men räkna har han inte lärt sig, det vore bättre om vi bytte jobb.»
Pomperipossa er tilbake, både for norske aksjesparere og for norske eiere av næringsvirksomhet.
Fasting nevner ikke med et ord at hun har brynt seg på intellektuelle tungvektere som Francis Fukuyama (Etter historiens slutt – møter med Francis Fukuyama), så Vedum og Støres banale retorikk om at «de med sterkest rygg» skal bidra mer, får gjennomgå.
Argumentasjonen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan ligne på svaret fra Sträng når han sier at han heller vil måle økningen i skattene i prosentpoeng, mens næringsminister Jan Christian Vestre og andre helst snakker om havbruksskatten og kraftskatten og nevner ikke økningene i skattene fra i fjor til i år, som var historisk høye fra ett år til et annet.
I statsbudsjettet som nå foreligger for 2023, har Ap/Sp-regjeringen foreslått:
– Formuesskattesatsen øker fra 0,95 til 1,0 prosent for ligningsformuer under 20 millioner kroner.
– Verdsettelsesrabatten er foreslått redusert til 20 prosent for aksjer og næringseiendom.
– Utbytteskatten er foreslått økt ytterligere, til 37,84 prosent.
Nærmest som et lite knips på nesen til de to eventyrfortellerne minner hun om at dette er før forhandlingene med SV. Så forklarer hun det som kan være litt vanskelig å forstå både for «vanlige folk» og for dem som har lovet at de skal ta vare på de «vanlige» folkene.
Realavkastningen er avkastning etter inflasjon. Lenge har den vært nesten lik nominell avkastning, fordi inflasjonen har vært svært lav. Nå er vi i en periode med høyere inflasjon, noe som gjør at avstanden mellom nominell avkastning og realavkastning blir større.
Inflasjon reduserer verdien av penger, så for å opprettholde realverdier, er det realavkastning som må legges til grunn.
Oljefondet vet vi alle hva er – en uhorvelig mengde penger vi «vanlige folk» sjelden eller aldri får se noe til – og der er det et uttalt mål at det skal ha en realavkastning på tre prosent. Fasting ser ut til å tvile litt på om nordmenn, da kanskje helst norske bedriftseiere, vil klare å gjøre det bedre enn forvalterne av Oljefondet, men for enkelhets skyld går hun med på at de kanskje klarer firer prosent.
Da blir samlede skatter i prosent av realavkastningen på fire prosent 110 prosent for en eier som har en mellomstor bedrift med 30 millioner kroner i ligningsverdi. Har eieren en helt likvid finansportefølje, verdsatt til 100 millioner kroner, blir tallet 98 prosent.
Med andre ord vil den foreslåtte eierbeskatningen av næringsvirksomhet i statsbudsjettet for neste år bety at all forventet realavkastning går til å betale skatt. Det vil ikke være noe igjen til levekostnader eller andre investeringer for den som har finansporteføljen, mens bedriftseieren vil tape penger.
Skulle eieren av den mellomstore bedriften bare klare tre prosent realavkastning, som forventet fra Oljefondet, vil eieren bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.
Dette kalles en klokkeklar knockout!
Pomperipossa er tilbake (Dagens Næringsliv – betalingsmur)
