David Horowitz er en liberaler som sier sannheten uten å være klar over hva det innebærer: Valget markerer det jødiske Israels seier over det demokratiske Israel, skriver han. Det er nok presist oppsummert, men han forstår ikke hvordan det skjedde.

Jødene har valgt høyresiden – ikke fordi de er onde, dét er en fortelling venstresiden degger for, men fordi de ser at venstresiden ikke er til å stole på.

Det samme kommer til å skje i Vest-Europa hvis ikke myndighetene tar skjeen i en annen hånd.

De grunnleggende problemene handler om sikkerhet, fordeling, lojalitet og verdier. Palestinerne aksepterer ikke den jødiske staten som jødenes hjem. En meningsmåling viser at 77 prosent av dem forkaster tanken.

Når vanlige israelere opplever utrygghet, vil de se seg om etter politikere som vil kunne levere løsninger. Valglisten Religiøs sionisme lover å rydde opp. Særlig unge mennesker vil at myndighetene skal rydde opp.

Men hva er liberalernes reaksjon når noen på høyre fløy vil ta av seg hanskene? Da hagler skjellsordene: barbarer, udyr, rasister osv.

Slik blir også Alternative für Deutschland og Sverigedemokraterna behandlet.

Itamar Ben-Gvir får høre at med hans politikk vil ikke Israel være Israel lenger. Nei vel, men kanskje den tiden er forbi da alt var gratis? Hvor man kunne få både i pose og sekk. Liberalisme var opprinnelig ikke en bekvemmelighetsideologi. Det var et sett av holdninger og verdier som kunne tilsi tøffhet. Men det enkleste var ettergivenhet. Fienden befant seg innenfor landets grenser. Det var lettest å gi etter. Man ønsket ikke bråk.

Da var det lettere å gå løs på sine egne og henge dem ut til spott og skam.

Denne uthengingen ble etter hvert en hersketeknikk venstresiden ble avhengig av. De likte å dukke folk. Inntil disse begynte å ta igjen.

Det er det de gjør i Israel. De religiøse sionistene har en bunnplanke som de sekulære jødene ikke har. De nøler ikke med å velge et religiøst, jødisk Israel fremfor et demokratisk Israel hvis de må velge.

Det mest behagelige er selvsagt en kombinasjon. Men hvis situasjonen tvinger dem, vet de hva de skal velge.

Venstresiden legger skylden for valget på høyresiden. Det gjør de over hele Vesten. De gjør spørsmålet om toleranse for intolerante verdier til et moralsk anliggende som det er opp til den enkelte å avgjøre. De tar politikken ut av det som er dype samfunnsmessige konflikter.

Venstresiden i Skandinavia bruker janteloven til å terrorisere folk: Tror du ikke vi vet noe om deg?

De har fått selskap av Big Tech til å granske folk selv bak lukkede dører.

Mange slutter seg til flokken og plager både seg selv og andre.

Men de fleste reagerer på manipuleringen og kontrollen.

De har mer til felles med de religiøse jødene. Også de norske vil velge et norsk Norge fremfor et som bare er demokratisk i navnet, men ikke i gavnet.

Venstresiden tapte da Trump ble valgt, og de sa: Nå gjelder ikke vanlige demokratiske regler, nå er det unntakstilstand.

Christiane Amanpour i CNN sa det, og Per Edgar Kokkvold, som da var leder i Kringkastingsrådet, kommenterte: – Det finnes situasjoner der man må skyve kravet om balanse til side. For mye står på spill.

David Horowitz i TimesofIsrael.com er også der. Liberalistene vinket farvel til sin egen liberalitet og ble venstreorienterte. For venstresiden har det aldri handlet om fair play eller ytringsfrihet.

Venstresiden har alltid rett.

Men hvis du møter det nye høyre med et slikt utgangspunkt, har du erklært krig.

Og det er dét Horowitz har gjort. Den tøffheten de skulle brukt mot palestinerne, vender de mot sine egne. De nekter å gå inn på premissene til høyresiden.

Den samme lammelsen ser vi i Vest-Europa. Det er lettere å marsjere mot Den nordiske motstandsbevegelsen enn mot voldtekter, ran, vandalisme og utrygghet.

Israel har ikke råd til å vente. Det har våre politikere, tror de.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!