Det er hva FHI frykter vil skje hvis regjeringens foreslåtte statsbudsjett blir vedtatt.

Direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg er opprørt over at millionene nå ikke lenger vil renne inn, men ut.

– I de drøyt 20 årene jeg har vært i ledelsen i FHI, helt siden instituttet ble opprettet, har jeg ikke opplevd noe som ligner på denne situasjonen, sier Stoltenberg til Dagens Medisin.

FHI har gjennom pandemien opplevd at pengene har strømmet inn, men nå ser det ut til at overfloden av klingende mynt vil opphøre.

Forslaget til statsbudsjettet innebærer at FHI får 400 millioner mindre i år enn i 2021.

Det får Stoltenberg til å sutre og klage over at instituttet fortsatt har uløste oppgaver i forbindelse med pandemien som koster penger.

– Det at vi skal nedskalere pandemi-aktiviteten har vi være forberedt på. Det vi ikke har vært forberedt på, er at vi fremdeles skal løse pandemi-relaterte oppgaver som tilsvarer kostnader på 100 millioner kroner, sier Stoltenberg.

FHI-direktøren mener dette forslaget vil bety oppsigelser for mange.

– Av de 300 ansatte som må gå, vil det være noe naturlig avgang, men vi anslår at vi må aktivt nedbemanne 75 til 125 mennesker til, og vi vil dessverre også måtte gå til oppsigelser, sier hun.

Stoltenberg bruker også energikrisen til å understreke hvor tungt dette er for FHI.

– FHI har nesten fått seksdoblet energikostnadene sine siden 2020. Fra 2020 til 2023 har energikostnadene våre økt fra cirka 10 millioner kroner til det vi anslår blir 57 millioner kroner i 2023, sier hun, og utdyper:

– Vi driver stor, tung infrastruktur, som for eksempel vaksinelager med strenge krav til temperaturregulering døgnet rundt. I tillegg driver vi nasjonale laboratorietjenester og biobank, med lagring av biomateriale som samles inn i forbindelse med helseundersøkelser. Det er en type infrastruktur som ikke lett kan endres, og som det er vanskelig å få ned kostnadene på.

Legemiddelverket og FHI vil heller oppdra enn å opplyse

Hun understreker at det er de samlede kuttene, pluss kostnadsøkningene, etterslep og varige nye oppgaver uten finansiering som utgjør den store belastningen.

– Kuttene alene hadde vært krevende, men når alt dette sammenfaller i tid, blir det ekstremt vanskelig, sier Stoltenberg.

Hun advarer nå om at FHI ikke er rustet til å håndtere en forverring av pandemien eller en ny krise.

– Vi har ikke gjort en analyse av hvor godt rustet vi vil være når vi er ferdige med å tilpasse oss denne rammen, for det ligger noen år frem i tid. Men når det gjelder risiko for 2023, mener vi at vi har lav beredskap for håndtering av en forverring av pandemien og for å håndtere eventuelle nye kriser innen de neste to–tre årene, svarer Stoltenberg.

FHI-direktøren advarer om at denne omstillingen vil være en fare for hele samfunnet.

– Jeg håper på at både regjeringen og Stortinget skal se at en slik omstilling som denne økonomiske rammen innebærer, utgjør en risiko ikke bare for instituttet, vårt samfunnsoppdrag og de ansatte, men også for samfunnet. Og at det derfor vil være mulig å få en justering i midler som gjør at farten og omfanget, særlig farten på omstillingen, blir lavere, avslutter hun.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!