Forfatteren av «Bokhandleren i Kabul», Åsne Seierstad, er ute med ny bok.

Den nylig utgitte boken «Afghanerne» følger tre afghanere: studenten Jamila, Taliban-krigsherren Bashir og unge Ariana.

– Bashir påvirket jo det som skjedde det siste året, fordi han har vært en Taliban-kommandant siden han var 14 år. Nå er han 35 og har vært med på motstanden mot amerikanerne. Han mesker seg jo nå med seieren, etter å ha levd i fjellene og ørkenen de siste 20 årene, forteller hun til TV 2.

Jamila, derimot, sitter på den andre siden. Hun måtte flykte fra landet, siden Taliban var etter henne, og fikk raskt satt seg på flyet nordover – nærmere bestemt til Norge. Ariana hadde kun ett år igjen av jusstudiene, men sitter nå innestengt og fratatt alle drømmer.

Seierstad forsøker å male et bilde av Afghanistan som et litt mer liberalt land etter at Taliban tok makten for ett år siden.

– Det var jo en helt annen by med de rufsete Taliban-soldatene som eide gatene. Det bildet som kommer litt feil frem her, er at det er en ny befolkning. Selv om det er et påbud hvor man må dekke seg til totalt, er det få i Kabul som går med burka, sier hun, og legger til:

– Det er et litt lettere trykk på undertrykkingen, og det er det samme med hjemmeskolene. Taliban slår ikke ned på det, og det gjorde de sist. Det er lite protester i gatene, men de starter hjemmeskoler istedenfor.

Seierstad må imidlertid innrømme at for utdannede jenter som Ariana er det ingen fremtid.

– Bashir fortalte meg at det ikke er en plass for utdannede kvinner i Afghanistan, og at foreldrene hennes burde finne en ektemann til henne.

Bashir inviterte Åsne Seierstad hjem til seg og sine tre koner. De hadde navnene Kone 1, Kone 2 og Kone 3.

Åsne Seierstad bagatelliserer kvinnenes rolle i IS

Seierstad mener imidlertid at kvinnene holder fortet mens mannen er ute på oppdrag, og har en fot innenfor mye mer enn det man kan tenke seg.

– Det overrasket meg, for det hadde jeg aldri lest om. Det er enda ikke beskrevet, og alle vet jo om Taliban-konenes rolle. Men ingen har fått dem til å snakke enda, og de forteller hvordan de står der og koker kjemikalier sammen til bombene og fester utløsningsmekanismene, forteller hun, og fortsetter:

– De har en mye mer aktiv rolle enn det tidligere har blitt fremhevet, samtidig som det er et patriarkalsk samfunn, hvor mennene bestemmer. Da jeg spurte dem om noe politisk, sa de: «Det er ikke opp til oss å svare på».

Selv om det er tydelige roller for kvinnene, hvor de gjør alt det de får beskjed om, mener altså Seierstad at det har skjedd en endringer i løpet av det siste året, fordi Taliban undertrykker kvinnene i landet på en litt mer «snill» måte.

Journalist og forfatter Åsne Seierstad mener Norge har et ansvar overfor Afghanistans befolkning.

– Det er viktig å formidle disse skjebnene, fordi vi bærer et ansvar. Norge er ikke skyldig i det som skjedde i Afghanistan, men vi skylder dem noe. Vi var der i 20 år og ga håp. Vi har brukt enorme ressurser på det militære, men altfor lite på fredsskapende tiltak og det som fremmer fred.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!