Arnt Jensvoll 
Florida Board of Medicine vedtok fredag å forby kjønnskorrigerende behandling av barn under dekke av «kjønnsbekreftende behandling».
Avgjørelsen er basert på behandlingens irreversible karakter og det økende antall angrende transformerte. Avgjørelsen vil gjelde alle barn i staten, inkludert dem som for tiden gjennomgår behandling.
Foran avgjørelsen holdt Florida Board of Medicine en høring der «detranset-aktivisten» Chloe Cole som har gått tilbake til kvinne etter først å ha mottatt behandling for å bli mann, uttalte seg mot kjønnskorrigerende behandling av barn. Hun delte også sin egen historie.
– Jeg hadde vakre bryster, nu er de redusert til ingenting, sa hun etter å ha forklart at hun hadde en «kjønnsbekreftende» dobbelt mastektomi i en alder av 15.
– Tretten år gammel begynte jeg å ta pubertetsblokkere og testosteron. Som femtenåring gjennomgikk jeg dobbelt mastektomi der brystene mine ble fjernet og brystvortene podet inn. Som sekstenåring etter flere års medisinsk behandling, angret jeg sterkt.
Cole beskrev hvilke løgner hun og foreldrene ble fortalt av leger som hevdet at kjønnsskifte var det eneste riktige for henne.
– Jeg var diagnostisert med dysfori. Under konsultasjonene var det helhetlige bildet av mitt liv, et ikke-tema. Jeg var en ganske feminin jente, men tidlig tilgang til sosiale medier ga meg problemer med kroppsbildet.
– Jeg ble introdusert for et ekkokammer av venstreekstrem ideologi, ting som at kjønnsidentitet og kjønn er adskilt, kvinner er iboende ofre, menn er av natur overlegne på alle måter – og det ble hevdet at dysforiske barn trenger hormoner og operasjoner for å få et godt liv.
– Reduktiv ideologi har sneket seg inn i videnskapen og i forlengelsen herav, i medisinen. Jeg ga uten å vite det mitt sinn og til sist min kropp til en anti-videnskapelig bevegelse som reduserer kvinnelighet til langt hår, barbiedukker, kjoler og et forfeilet selvbilde.
Cole sa at jo lenger hun kom med kjønnsskiftet, desto større psykiske problemer fikk hun – til tross for at legene forsikret henne om at hun måtte gå videre for å kunne bli «normal».
– Jeg var på randen av selvmord i nesten hele videregående. Ting som autisme og kroppsdysmorfi ble ikke diagnostisert før jeg sluttet med kjønnskonverteringen.
– All snakk om mental helse, selvoppfatning, pronomener og ideologi leder meg til spørsmålet: ‘Hvorfor blir ikke en psykisk epidemi behandlet som en psykisk epidemi? Hvorfor sees det ikke på de grunnleggende årsakene til at kvinnelig ungdom som meg, ønsker å avvise sin kropp?’
– Jeg var ikke suicidal før jeg ble satt på hormoner. Allikevel stilte legene mine foreldre spørsmålet: ‘Vil du ha en død datter eller en levende sønn?’
– Det er ikke slik medisinske fagfolk skal snakke. Det er slik aktivister snakker.
Cole tok også opp de fysiske omkostningene ved å behandle mental helse med «barbariske» operasjoner. To år etter hennes doble mastektomi bærer hun fortsatt bandasjer på brystet fordi brystvortene lekker og flekker til tøyet hennes.
– Jeg har ingen bryster. Jeg ønsker å bli mor en dag, men jeg kan aldri på naturlig vis amme mine fremtidige barn.
“My breasts were beautiful, now they’ve been incinerated for nothing. Thank you, modern medicine.” My public comment at the Florida Board of Medicine meeting in Orlando today. pic.twitter.com/NUuouffjqM
— Chloe Cole ⭐️ (@ChoooCole) October 28, 2022
Joe Biden ble nylig spurt om amerikanske delstater bør regulere medisinsk behandling for mindreårige med kjønnsdysfori.
– Jeg tror ikke noen stat skal ha rett til å gjøre det. Moralsk og juridisk synes jeg det er feil.
Chloe Cole mener det Biden står for, er farlig.
– Han går inn for ytterligere eksperimentering med barn.
Dr. Paul McHugh, professor i psykiatri ved Johns Hopkins University School of Medicine, sier at transkjønnede kun blir etterligninger av kjønnet de identifiserer seg med:
– Transkjønnede menn blir ikke kvinner, og transkjønnede kvinner blir heller ikke menn. Alle blir feminiserte menn eller maskuliniserte kvinner, forfalskninger eller etterligninger av kjønnet de ‘identifiserer seg med’. I det ligger en problematisk fremtid.
McHugh viser til at ‘den mest grundige oppfølgningen av kjønnsoperertte personer’ – den strekker seg over tredve år og er utført i Sverige – dokumenterer ‘livslang mental uro’: De som har gjennomgått kirurgisk kjønnskorrigering har etter ti til femten år tyve ganger høyere selvmordsrate enn sammenlignbare jevnaldrende.
The Guardian oppsummerte i 2004 resultatene av mer enn hundre oppfølgningsstudier av postoperative transseksuelle ved Birmingham University:
– Ingen av studiene gir avgjørende bevis for at kjønnsskifte er fordelaktig. Det meste av forskningen var dårlig fundert, noe som fordreide resultatene til fordel for fysisk endring av kjønnet. Det var ingen evaluering av om annen behandling, for eksempel langsiktig rådgivning, kan hjelpe transseksuelle eller om kjønnsforvirring kan avta over tid.
