Denne definisjonen på PSYOPS er hentet fra leksionet til en av Norges mest forsvarsvennlige organisasjoner, Folk og Forsvar. Legg merke til hvilke andre ord som står i kø, nederst i bildet. Skjermdump: folkogforsvar.no/leksikon/psyops/

Stormen mot kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som tillot seg å mene at FFIs valg av scenarier i deres rapport Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg ville kunne bidra til å legge grunnlaget for konspirasjonsteorier, har i en slik grad tatt form av nedsabling at det bærer preg av PSYOPS (psykologiske operasjoner).

Jeg har lest rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er ikke så lang, kun 64 sider, så de som har interesse av å gå i dybden på slike saker, bør absolutt laste den ned og lese den i sin helhet.

Oppdraget

Forskerne skriver følgende om hensikten med rapporten i Sammendrag på side 3:

Hensikten med denne rapporten er å utvikle, beskrive og drøfte mulige scenarioer for hvordan informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå. Rapporten drøfter hvilke konsekvenser scenarioene kan ha og hvilket handlingsrom valgmyndighetene har til å forebygge og håndtere dem.

Etter en teknisk forklaring på hva de mener med scenarier, avsluttes det avsnittet slik:

…Denne rapporten argumenterer for at det er mulig at scenarioene som beskrives kan oppstå, men sier ingenting om hvor stor sannsynligheten er for at de faktisk vil det.

Det understrekes at scenarioene beskrives basert på mulighetsrommet definert i de tre scenarioklassene. Scenarioene tar ikke hensyn til planer og tiltak valgmyndighetene allerede har for å kunne håndtere ulike hendelser. Scenarioenes hensikt er nettopp å beskrive noen handlemåter som lar valgmyndighetene vurdere i hvor stor grad dagens planer og tiltak er tilstrekkelige.

På side 31 presenteres vi så endelig for 4.1.1 Scenario – Norge ut av EØS

Dette scenariet er så sentralt, både i rapporten og i debatten som fulgte, at jeg på det sterkeste oppfordrer leserne til selv å lese rapporten. For lengdens skyld, skal jeg nøye meg med noen utdrag:

En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen. Som strategi velger aktøren å forsterke proteksjonistiske og nasjonalistiske holdninger og den økte misnøyen mange nordmenn opplever på grunn av økte priser på strøm, drivstoff og matvarer kombinert med flyktningstrøm og kutt i velferdstjenester. Planen er å skape et narrativ om at EØS-avtalen er årsaken til problemene og oppnå tilstrekkelig motstand mot avtalen slik at det blir en folkeavstemming om utmelding.

Klimakrisen, pandemien og Russlands krig mot Ukraina er tre viktige årsaker til at Norge har gått inn i en økonomisk og sikkerhetspolitisk krevende periode med usikre framtidsutsikter. Høyere priser og renter kombinert med kutt i offentlige budsjetter har skapt en vanskeligere livssituasjon og økt misnøye blant mange nordmenn, hvor regjeringen beskyldes for å «ikke gjøre nok for vanlige folk».

Så langt, så vel, tenker kanskje mange som kjenner seg igjen i dette situasjonsbildet. Jeg gjør også det, men la meg først hoppe til slutten av dette scenariet:

Perioden fram mot stortingsvalget 2025 preges av høyt engasjement i sosiale medier, mens omtalen i tradisjonelle medier går i bølger. Flere og flere saker blir politisert i sosiale medier, med EØS-avtalen som syndebukk. Enkelte partier ser at dette er en anledning til å ta velgere fra andre partier, og bidrar til å nøre opp om EØS-motstanden. EØS-spørsmålet blir et viktig spørsmål i valgkampen, og stiller de største styringspartiene i et dilemma hvor de på den ene siden er mot utmelding, men på den andre siden ser at dette kan bety frafall av velgere.

Stortinget beslutter, med knapp margin, å avholde en rådgivende folkeavstemming i forbindelse med stortingsvalget. Samtidig informerer EOStjenestene [Fotnote: EOS-tjenester er etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester] regjeringen om at de har fått indikasjoner på at en fremmedstatlig aktør har påvirket den norske EU-/EØS-debatten og at den fremmedstatlige aktøren vil forsøke å påvirke folkeavstemmingen og stortingsvalget.

Vel er «Norge ut av EØS» er aktuelt tema, men mitt første spørsmål er hvor relevant dette scenariet er for norske valgmyndigheter? Det neste kommer her:

Hvorfor valgte ikke forskerne det motsatte scenariet?

Et scenarie der sterke krefter i EU og Davos (ja, jeg mener WEF) sprer desinformasjon om at forholdene i Europa er så farlige at nå må Norge melde seg inn i EU!

Selvfølgelig reagerte den tidligere lederen for Nei til EU, nå kommunal- og distriktsminister for Senterpartiet i regjering med Arbeiderpartiet, på en rapport utgitt av FFI, der et scenarie tok for seg mulighetene for at legitim, norsk motstand mot EU og EØS blir koblet til begreper som ‘desinformasjon’, ‘fordekt’ og fremmede makters forsøk på å få til en ‘politisk omveltning’ i Norge. Her Gjelsvik avbildet for 20 år siden. Den gang som leder i Nei til EU, på talerstolen under åpningen av organisasjonens landsmøte i Oslo 23.11.02. Foto: Morten Holm / NTB

Jeg finner det svært forståelig at minister Sigbjørn Gjelsvik, som har studert økonomi og ressursforvaltning på Ås, som har vært politisk aktiv siden han ble medlem av Nei til EU i 1992, og som var leder av Nei til EU i 1999–2004 steilet såpass at han ga akademikerne en offentlig refs for hvorfor de valgte nettopp dette scenariet.

Her fra intervjuet Gjelsvik ga til Nationen:

Gjelsvik er enig i at forsøk på påvirkning fra fremmede makter er en reell trussel som må tas på alvor, men at koblingen mot helt legitime standpunkter i hjemlig politisk debatt blir feil.

– Noen av de typer beskrivelser som ligger i denne rapporten, mener jeg vi ikke kan stå inne for. I Norge har EU- og EØS-debatten preget samfunnet i flere tiår. Det å forsøke å koble debatten mot ekstreme standpunkt og aktører som ikke vil Norge vel, er veldig uheldig.

Gjelsvik er selvsagt ikke fremmed for at Putin eller andre fremmede makter gjør det de kan for å spre desinformasjon eller undergrave norske myndigheter. Det tror jeg norske valgmyndigheter også er svært klar over, men hva kan de gjøre med det? Vi har hemmelige tjenester og en overivrig presse, med eller uten kunnskap om PSYOPS, til å gjøre det.

Rapporten passer helt fint som debatt-innlegg, det har jo ikke minst Gjelsvik og alle de som har slåss om spalteplass for å angripe ham, vist med all tydelighet. Ikke noe fordekt der, altså.

Cluet er at rapporten ikke én eneste gang bruker forkortelsen PSYOPS.

Det er ikke bare merkelig, det er helt uforståelig, særlig tatt i betraktning av at de tre forskerne Lea Bjørgul, Eskil Grendahl Sivertsen og Stig Rune Sellevåg (sjefsforsker) alle jobber ved et av de mest prestisjefylte forskningsinstituttene Norge har, for Forsvaret. Grendahl Sivertsen har attpåtil bakgrunn i faget:

Skjermdump: Aftenposten

Både tidligere og nåværende offiserer jeg har kontaktet i forbindelse med denne saken, sier at rapporten i seg selv er et eklatant eksempel på en psykologisk operasjon.

Les også:

Blomster til Senter­partiets Sigbjørn Gjelsvik

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!