Fredag den 28. oktober ble solen sort, og det er Elon Musks skyld. For det var dagen da Musk overtok Twitter og begynte med å sparke flere av plattformens direktører – blant dem toppsjefen Parag Agrawal. Og mange flere vil bli sparket, har Musk varslet.
På venstrefløyen – eller hva man nå skal kalle den – er det gråt og tenners gnissel. For hva skal de gjøre når hvem som helst kan komme til orde? For de venstreorienterte består ytringsfriheten i friheten til å undertrykke enhver ytring som truer deres meningsmonopol.
Før verdens rikeste mann blandet seg inn, kunne de hygge seg med å stenge kontoen til Donald Trump, henge ut radioverten Joe Rogan for oppdiktede anklager, sensurere historien om Biden-klanens korrupsjon og utsalg av amerikanske interesser til diverse utenlandske despoter, og så videre.
Hva skal de gjøre nå?
Foreløpig kan de jamre – som en kommentator som skriver at «det er som om helvetes porter har åpnet seg». En annen venstreorientert lyriker bemerker at «det føles som den siste kvelden i en berlinsk nattklubb i Weimar-Tysklands tussmørke».
Og alt dette fordi Musk har lovet at også høyreorienterte kan få plass på Twitter.
Men venstrefløyen har i det minste stadig Google, som ifølge en ny undersøkelse favoriserer Demokratiske kandidater til mellomvalget over Republikanske i 83 prosent av tilfellene.
Og det er fullt forståelig, for venstrefløyen har det med demokratiet som den har det med ytringsfriheten: Hvis de røde ikke har makten, er det ikke demokrati. Derfor er de fullt moralsk berettiget til å treffe enhver forholdsregel for å holde modstanderne sine nede.
Tatt i betraktning venstrefløyens nesten totale kontroll over de trykte, elektroniske og digitale mediene, er det uforståelig at Republikanerne ligger an til å vinne mellomvalget om ti dager, og Demokratene utfolder febrilske bestrebelser for å hindre at noe så udemokratisk kan skje.
Og de har vist før at de har sine metoder.